De unge pårørende er stille og ensomme: -Vi kan ikke si vi ikke vet om dem
Norges største undersøkelse om unge som pårørende er akkurat lagt frem: Alvorlige og mer dramatiske funn enn vi hadde fryktet, sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen.
Når ungdomstiden blir en beredskap
En av fire unge i Norge er pårørende. Over halvparten har egne helseplager. Bare 11 prosent sier de er fornøyde med livet.
Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025:
Hvordan har unge pårørende det? - Helsedirektoratet
Det viser den største undersøkelsen om barn og unge som pårørende som er utført i Norge.
"Vi kan ikke lenger si at vi ikke visste. Nå handler det om vilje til å gjøre noe," sier generalsekretæren
Undersøkelsen med 9027 deltagere, hvorav 2215 sa de var pårørende, er akkurat lagt frem av helseminister Jan Christian Vestre.
Robin Kirknes Andressen leder Pårørendealliansen Ung, og har vært med i arbeidet med undersøkelsen.
Hovedfunn fra Nasjonal pårørendeundersøkelse 2025
- 24 prosent av unge er pårørende (ca. 164 000) til foreldre eller søsken
- Nesten halvparten føler de alltid må være tilgjengelige
- Over halvparten har egne helseproblemer
- Kun 11 prosent er fornøyde med livet
- 27 prosent gjør det dårligere på skolen
- Nesten èn av fire har mindre kontakt med venner
- Nesten halvparten lever tett på psykisk sykdom
- 13 prosent er pårørende til noen med rusavhengighet
- Rundt 50 000 unge opplever en så stor belastning at de strever betydelig med hverdagen
Pårørendealliansen har lenge vært opptatt av barn og unge som pårørende. Generalsekretær Anita Vatland er urolig over undersøkelsens funn.
"Det mest slående er hvor mange dette gjelder og hvor hardt det rammer," sier hun, og fortsetter:
"Dette er ungdom som lever i konstant beredskap. De følger med på mobilen, på lyder i huset og på stemninger. Det er ikke rom for å bare være ungdom."
Rus og psykiske lidelser
Undersøkelsen slår fast at mange som lever med rus og sammensatte lidelser rapporterer mer ensomhet, større bekymring for fremtiden og flere helseplager.
"Særlig disse unge står i livssituasjoner som er ekstremt belastende," sier Vatland.
Hun presiserer at når vi nå ser hva ungdommene står i, er det viktig å ta tak så tidlig som mulig. Pårørendealliansen vet det er bedre å forebygge enn å reparere en dårlig barndom.
- Derfor vi er opptatt av barn som pårørende, og å få tak i disse så tidlig som vi kan.
Møtet med hjelpeapparatet (funn fra HOD)
Mange unge opplever at de ikke blir sett eller tatt på alvor når de søker hjelp.
"Da svikter systemene våre" sier Vatland.
Pårørendealliansen har vært representert med sitt ungdomsråd i arbeidet med undersøkelsen. Nå trengs det tiltak for å hjelpe denne gruppen unge og vi forventer følgende:
Bevisstgjøringskampanje
-Vi trenger en bevisstgjøringskampanje i nasjonal regi da barn og unge ikke selv skjønner at de er pårørende. Ved å øke bevisstheten kan flere barn og unge selv forstå at de er pårørende, at de ikke står alene og at de kan ha behov for støtte, sier Vatland.
Bruk Ungdata til å kartlegge om barn og unge lever i en pårørendeesituasjon
Ungdomsrådet er også klinkende klar på at spørsmål om pårørendesituasjon må inn i Ungdata undersøkelsen for å kartlegge barn og unge pårørende over tid slik at vi kan sette i gang riktige tiltak.
- Å stille spørsmål i Ungdata undersøkelsen er viktig, dette har vi etterlyst siden 2018. Nå må HOD sørge for at dette kommer inn i spørsmålsgrunnlaget– det er de som kan styre dette!
Anita Vatland støtter også Ungdomsrådet i at det må på plass en nasjonal handlingsplan. En plan med konkrete tiltak og tydelig ansvar på tvers av helse, skole og oppvekst
"Dette er konkrete og gjennomførbare tiltak. Og de kommer fra dem det gjelder," sier Vatland.
Les historier om hva unge pårørende selv erfarer:
Anna var barnet som ble den voksne da rusen tok plass