Samarbeid med helsetjenesten

Saken gjelder nedleggelse av DPS Tynset Fagsjef Anne-Grethe Terjesen mener at nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern har gått for langt. Hun peker på at døgnbehandling er helt nødvendig for mange pasienter, og at når slike tilbud forsvinner lokalt og erstattes med lange reiseavstander, skaper det utrygghet og kan forverre den psykiske tilstanden. Hun fremhever også at alternative tilbud som ambulant og poliklinisk behandling fungerer for noen, men ikke for alle. Ifølge erfaringer fra Pårørendealliansen fører dette til økt belastning på både pasienter og pårørende, som i større grad må håndtere situasjoner som egentlig krever helsehjelp. Terjesen stiller dessuten spørsmål ved om beslutningstakere fullt ut forstår konsekvensene av å legge ned lokale døgntilbud.

Folk forventer fortsatt mye av velferdsstaten, men de tror bare ikke lenger på at den vil levere i samme grad som før. Åtta av ti forventer at helsetjenestene skal gi nok hjelp uten at pårørende må gjøre mer. Bare 35 prosent tror de selv vil få den hjelpen de trenger. Dette viser Kantars Helsepolitisk barometer, som legges frem den 19. mars. Det er ikke bare et funn. Det er en helsepolitisk dom etter en lang tids fortelling om en ny og bedre orden. Vi er iferd med å miste trua. Hva vil politikerne gjøre for å gjenreise tilliten de er i ferd med å tape? spør generalsekretær i Pårørendealliansen, Anita Vatland.

Innlegget om en eldre mann med demens fra en fortvilet pårørende i Sunndal gjør sterkt inntrykk. Men først og fremst reiser det et alvorlig spørsmål: Hvem tar ansvaret når en eldre person åpenbart ikke får i seg nok mat og drikke, ikke klarer daglige gjøremål og heller ikke er i stand til å ivareta egen helse? Vi skriver for å støtte et leserinnlegg fra en pårørende

Vestre holdt helsetalen for 2026 i januar. Men han glemte helt å nevne pårørende. Det er vi sikker på var en forglemmelse og "fant" den siden han egentlig hadde tenkt å legge frem! Her er den siden som vi referer til: «Nå har vi snakket om medarbeiderne i helsetjenestene, og vi har snakket pasientene. Den siste gruppen vi må si noe om, er pårørende – for de er jo også en del av laget. Faktisk halvparten av laget, som aldri får vaktplan, hvor mange ikke har pauser, HMS eller verneombud – og likevel møter de opp – hver dag. Pårørende er ikke bare 'noen som stiller opp'. Pårørende er helt avgjørende for at helse- og omsorgstjenesten fungerer i praksis. Og når vi planlegger for 2030, må vi planlegge med pårørende – ikke bare rundt pårørende. Les resten av innlegget på Altinget.no

Når foreldre eller andre eldre slektninger ikke lenger kan bo hjemme, starter en ny epoke for deg som pårørende. Hva forventes av deg? Hvilke regler gjelder? Hvilke rettigheter har du? Bor du langt unna, kan det oppleves som ekstra krevende å være til stede på en god måte. Ifølge Nasjonal pårørendeundersøkelse fra Helsedirektoratet bor 35 prosent av pårørende mer enn én mil unna foreldrenes hjemsted. – Som pårørende er du faktisk ikke forpliktet til noe som helst. Likevel er det nok mange som føler en moralsk og følelsesmessig forpliktelse til å stille opp, sier daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen.