Samarbeid med helsetjenesten

I regjeringens helsepersonellplan for fremtiden legges det til grunn at pårørendeinnsatsen skal være på samme nivå som i dag. Pårørendealliansen etterlyser likevel en plan for hvordan pårørende skal møtes når flere får behov for helsehjelp. – Vestre kommer nærmest med et løfte når han sier pårørende ikke skal behøve å gjøre mer, og det noterer vi oss. At økt omsorgsbehov ikke skal overføres til pårørende – det er en viktig erkjennelse, men det er også en setning som trenger praktiske konsekvenser. Det sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen til ABC Nyheter.

Kommuneoverleger etterlyser mer ansvar fra eldre og pårørende. Pårørende frykter økt press på familier. – Dette oppleves som et klart forsøk på å skyve ansvaret over på familien. Det sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen. Vatland og pårørendegruppa mener mange familier allerede står i en veldig tøff hverdag. De mener et slikt krav om økt egeninnsats fra eldre og nettverk bare skaper mer bekymringer for framtiden. – Et slikt utspill skaper unødvendig frykt og press på de pårørende, sier Vatland.

Saken gjelder nedleggelse av DPS Tynset Fagsjef Anne-Grethe Terjesen mener at nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern har gått for langt. Hun peker på at døgnbehandling er helt nødvendig for mange pasienter, og at når slike tilbud forsvinner lokalt og erstattes med lange reiseavstander, skaper det utrygghet og kan forverre den psykiske tilstanden. Hun fremhever også at alternative tilbud som ambulant og poliklinisk behandling fungerer for noen, men ikke for alle. Ifølge erfaringer fra Pårørendealliansen fører dette til økt belastning på både pasienter og pårørende, som i større grad må håndtere situasjoner som egentlig krever helsehjelp. Terjesen stiller dessuten spørsmål ved om beslutningstakere fullt ut forstår konsekvensene av å legge ned lokale døgntilbud.

Folk forventer fortsatt mye av velferdsstaten, men de tror bare ikke lenger på at den vil levere i samme grad som før. Åtta av ti forventer at helsetjenestene skal gi nok hjelp uten at pårørende må gjøre mer. Bare 35 prosent tror de selv vil få den hjelpen de trenger. Dette viser Kantars Helsepolitisk barometer, som legges frem den 19. mars. Det er ikke bare et funn. Det er en helsepolitisk dom etter en lang tids fortelling om en ny og bedre orden. Vi er iferd med å miste trua. Hva vil politikerne gjøre for å gjenreise tilliten de er i ferd med å tape? spør generalsekretær i Pårørendealliansen, Anita Vatland.

Innlegget om en eldre mann med demens fra en fortvilet pårørende i Sunndal gjør sterkt inntrykk. Men først og fremst reiser det et alvorlig spørsmål: Hvem tar ansvaret når en eldre person åpenbart ikke får i seg nok mat og drikke, ikke klarer daglige gjøremål og heller ikke er i stand til å ivareta egen helse? Vi skriver for å støtte et leserinnlegg fra en pårørende