Du glemte visst en side i helsetalen Vestre!

Ooops, Vestre…
Du glemte visst en side i helsetalen. Men slapp av – vi fant den. Litt krøllete, men fullt lesbar.

Her er den siden som vi referer til:

«Nå har vi snakket om medarbeiderne i helsetjenestene, og vi har snakket pasientene. Den siste gruppen vi må si noe om er pårørende – for de er jo også en del av laget. Faktisk halvparten av laget, som aldri får vaktplan, hvor mange ikke har pauser, HMS eller verneombud – og likevel møter de opp - hver dag.

Pårørende er ikke bare «noen som stiller opp». Pårørende er helt avgjørende for at helse- og omsorgstjenesten fungerer i praksis. Og når vi planlegger for 2030, må vi planlegge med pårørende – ikke bare rundt pårørende.

Når vi sier helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, må vi være ærlige: verdensklasse kan ikke bygges på en usynlig dugnad. Det blir som å si at vi har veier i verdensklasse – og så forvente at bilistene asfalterer litt på kveldstid, med egen spade.

Når vi snakker om sammenhengende tjenester, må det også gjelde pårørende. I dag blir pårørende altfor ofte koblingsboksen mellom sykehuset, fastlegen og kommunen og andre instanser. De blir budbringeren, koordinatoren og den som må gjenta historien på nytt og på nytt. Det er ikke sammenheng – det er stafett, og pårørende løper alle etappene.

Når vi sier kortere ventetider, så må vi se hele bildet: For pårørende handler ventetid ofte om ventetid på avlastning, på vedtak, på oppstart av tjenester – og på trygg en løsning når det ikke lenger går hjemme. Og hver gang vi «venter litt til», blir ventetiden i helsetjenesten til overtid hjemme.

Når vi snakker om mer tid med fagfolk, må vi også si hva det betyr i praksis: mindre tid der pårørende må være nattevakt, logistikkansvarlig og prosjektleder. Mer tid med fagfolk skal ikke bety at mer ansvar flyttes til kjøkkenbordet. Og fagfolk må også ha tid til pårørende.

Når vi snakker om digitalisering, må den gjøre hverdagen enklere for pårørende – ikke gjøre dem til IT-support i familien. “Enklere kontakt” kan ikke bety fire innlogginger, tre skjema og telefontid som krasjer med arbeidsdagen. Digitalisering må gi oversikt, forutsigbarhet og færre telefonrunder. Vi trenger ikke å være mest mulig digitaliserte, men best mulig for denne bruken

Og når vi snakker om Eldreløftet, må vi passe oss for at “hjemme lengst mulig” ikke betyr “pårørende lengst mulig”. God eldreomsorg handler også om at de som står nærmest får støtte i tide – før de blir utslitt. Vi kan ikke ha løsninger som skaper nye pasienter

Vi skal ha et helse-Norge som er bærekraftig. Da må vi ta vare på den usynlige arbeidskraften – eller ressursen - vi allerede har. Også dem som ikke står på lønningslista. Pårørende er en del av laget, og hele laget må ha støtte, struktur og en plan.

For det er først når vi tar vare på alle dem som tar vare på andre, at vi kan si at vi bygger trygghet for helsa – for alle.

Vi skal i større grad flytte helsetjenestene inn i andres hjem, og pasientene, ja de bor ofte ikke der alene! Derfor må pårørende være en integrert del av alle tiltak, planer og mål fra nå og fram mot 2030.

Ikke som en fotnote, men som en grunnleggende forutsetning. Uten pårørendes medvirkning vil vi ikke kunne nå de målene vi setter oss – verken innen 2030 eller senere.

Tusen takk helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre!!!!

Vi er sikre på at det er dette du egentlig ville ha sagt om pårørendesiden hadde blitt med. For vi tror at du ønsker deg en helsetjeneste i verdensklasse, det gjør vi også.

Og da vet vi at det innebærer at en helsetjeneste i verdensklasse – det har vi og får vi når den også tar vare på de som ikke er på lønningslista - men som likevel gjør en formidabel innsats for pasienter og brukere - hver dag!

Tekst: Anita Vatland, generalsekretær

Teksten stod først på trykk i Altinget