Eldreomsorg: Skaff deg GPS, robotstøvsuger og gjør en egeninnsats!

Seks kommuner i Møre og Romsdal stiller tydelige krav før eldre får hjelp. Nå reagerer tidligere ordfører Jon Skarvøy.
Du må sørge for å tilrettelegge eget hjem, eller bytte bolig. Be om hjelp fra familien eller nettverk. Og skaffe deg gode avtaler slik at du får middag og varer og medisiner på døren.
De seks kommunene har konkrete krav til hva de forventer at eldre mennesker selv må gjøre før de setter seg ned og ber om hjelp.
Prøv frivillige først
I smørbrødlisten til de eldste innbyggerne i kommunen står det også at de må benytte seg av tilbud fra frivillige organisasjoner og foreninger, og selv inngå avtale med apotek for levering av medisiner eller inkontinensutstyr.
De anmodes også om å skaffe seg en GPS-klokke og bytte ut den tradisjonelle støvsugeren med en robot.
Landpostbud og ordfører
Dette har fått tidligere leder av Eide pensjonistforening, Jon Skarvøy, til å reagere.
Han er selv 80 år, har jobbet som landpostbud hele sitt liv, og ikke minst vært ordfører for Arbeiderpartiet i ti år.
Frem til et lite hjerneslag for et drøyt år siden gikk han daglig på lange turer hver eneste dag, og klatret opp og ned i fjellet.
Fremdeles går han sin daglige tur, men den er ikke like bratt og krevende som tidligere.
Kom over dokumentene
80-åringen var leder av den lokale pensjonistforeningen inntil i vinter. Og han er like engasjert og opptatt av hva som skjer i kommunen. Slik kom han over de kommunale dokumenteten med kravlisten til innbyggerne.
-Jeg følger med av gamme vane, og er jo spesielt opptatt av eldreomsorg. Jeg synes dessverre det er for lite snakk om eldre i valgkampen.
Skarvøy kastet seg derfor tidlig i sommer over tastaturet og skrev et leserinnlegg.
-Jeg ville ha diskusjon om eldreomsorg og pårørendepolitikk. Dette temaet drukner i år. Det er snakk om miljøvern og skolepolitikk. Ingen av partiene imponerer meg.
Usikker på hjelpeomfanget
«Vi er alle enige om at folk vil bo hjemme lengst mulig, men får de den hjelpen de trenger? Det vet vi ingen ting om.»
Dette skrev Skarvøy om i leserinnlegget i Romsdal Budstikke. Han beskrev hva kommunene Aukra, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Rauma og Vestnes krever av eldre slik at de kan bo hjemme lengst mulig.
Den tidligere lederen av Eide pensjonistforening presiserer at det er politikerne som har ansvaret.
-Jeg etterlyser de ulike partienes sine planer for de neste årene. Jeg ønsket diskusjon, og litt skravling om dette i ferien. Dessverre ble det helt stille, sier han.
Og det overrasket ikke Skarvøy. Han mener den politiske debatten om eldreomsorg og pårørende uteblir.
-Klare svar finnes ikke
-Det finnes ingen klare svar, og dermed ingen planer. Det er ille, for vi vet det blir flere eldre, færre pårørende og større problem med å skaffe ansatte.
I samme innlegg bebreider han samtlige partier i kommunene for ikke å ha partiprogram for hvordan møte 10 års kommende behovsvekst innen eldreomsorgen i kommunen.
- Eldre ønsker å bo hjemme. Kommunen ønsker at eldre bor hjemme, men hva blir brukerbehovet da, undrer Skarvøy.
Han etterlyser en kartlegging av behovene til stadig flere hjemmeboende eldre.
-Vi må vite hvilke behov som melder seg når mer eldreomsorg skal skje i hjemmet – for brukerne, for pårørende og for kommunen?
Dette er noen av Kommunedirektørenes forslag til felles tjenestebeskrivelser for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Hva som forventes av søkerne før søknad om tjeneste:
• Har fokus på å mestre egen hverdag og tar vare på seg selv
• Innhenter informasjon, søker råd og planlegger ut fra egen livssituasjon
• Tilrettelegger i eksisterende bolig eller vurderer å bytte bolig dersom nødvendig
• Benytter seg aktivt av støtte fra egen familie og nettverk
• Benytter tilbud fra frivillige organisasjoner, lag og foreninger
• Bestiller nødvendige varer og tjenester, som for eksempel:
- Inngår avtale med apotek for levering av nødvendige apotekvarer, som multidose og hjemlevering av matvarer
- går til innkjøp av mestringsteknologi som er allment tilgjengelig, for eksempel robotstøvsuger og GPS-klokke
Den tidligere ordføreren er usikker om innbyggerne i de seks kommunene er klar over hva som kreves og forventes av dem.
-Derfor må vi løfte debatten, sier han til Pårørendealliansen.
Kommunen: Listen med forventninger kan oppleves som overtydelig eller unødvendig for noen.
Jan Morten Grimstad Dale er kommunalsjef for helse og velferd i Hustadvika kommune, der Skarvøy bor.
Han opplyser at de seks kommunene som står bak arbeidet med dokumentet har samarbeidet om å utforme felles tjenestebeskrivelser, blant annet for å sikre likebehandling, tydelighet og forutsigbarhet for innbyggerne.
-Målet har vært å samkjøre praksis på tvers av kommunene, følge opp nasjonale føringer som prioriteringsveilederen, og å støtte opp under målsettinger i lovverket — blant annet at personer skal få mulighet til å mestre egen hverdag og egen livsmestring, så langt det lar seg gjøre.
Han sier videre at de er klar over at listen med forventninger kan oppleves som overtydelig eller unødvendig for noen.
-Det har aldri vært hensikten. For oss handler dette om å synliggjøre hvilke muligheter og ressurser som kan finnes i nærmiljøet eller i eget nettverk før man ber om kommunale tjenester — ikke for å avvise hjelp, men for å bidra til at innbyggerne får rett hjelp til rett tid, og på riktig nivå.
Grimstad Dale understreker at alle som søker tjenester vil få en individuell vurdering, og dersom man har rett til tjenester etter loven, så vil man selvsagt få det.
-Denne informasjonen handler først og fremst om å styrke innbyggernes muligheter for å klare seg selv der det er mulig, samtidig som vi ivaretar kommunens ansvar for å prioritere og forvalte ressursene på en bærekraftig og rettferdig måte
Gjelder disse kravene alle som søker om hjemmebaserte tjenester? (F.eks. rusbrukere eller andre med behov for hjelp og støtte)
-Ja, forventningene gjelder alle søkere, men alle får en individuell vurdering. Målet er å støtte opp under mestring og egen livsmestring, i tråd med lovverket og nasjonale føringer.
Hvorfor er det rimelig å be innbyggere om å gå til innkjøp av for eksempel GPS, robotstøvsuger og tilpasset seng før de får kommunal bistand?
-Det er viktig å understreke at dette ikke er absolutte krav, men eksempler på hjelpemidler og løsninger som kan bidra til økt trygghet og selvstendighet i hverdagen. Det finnes noe variasjon mellom kommunene i hvordan dette formidles, og f.eks. robotstøvsuger er ikke et generelt krav.
Hensikten er å synliggjøre hvilke muligheter som finnes gjennom velferdsteknologi og hjelpemidler, og samtidig møte nasjonale føringer og statlige forventninger om å tenke nytt, styrke mestring og ta i bruk teknologiske løsninger som kan avlaste både brukeren og tjenestene.
Vi vet at mange innbyggere allerede bruker slike hjelpemidler med god effekt. For dem som har rett på kommunale tjenester, vil det alltid foretas en individuell vurdering, og økonomi skal ikke være en barriere for å få nødvendig bistand.
Har dere fått reaksjoner på dette dokumentet?
Ja, vi har fått både positive og negative reaksjoner. Noen opplever at dokumentet tydeliggjør forventninger og gir bedre forutsigbarhet, samtidig som det legger til rette for mer lik og korrekt veiledning i vurdering og tildeling av tjenester.
Er politikerne i kommunen kjent med disse kravene?
Ja, tjenestebeskrivelsene har vært behandlet politisk i alle kommunene, med endelige vedtak i kommunestyrene. De har også vært drøftet i eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse før politisk behandling. I tillegg har rådsmedlemmer fra enkelte kommuner deltatt på fagdager der innholdet ble gjennomgått og utviklet
Tekst. Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no
Har du tips om liknende saker så ta gjerne kontakt!
Les også denne: Hun gir seg ikke: Adjunkten som plutselig ble pårørende