Ole Henrik Brevik Førland, 40 år, er pårørende til kreftsyk ektefelle

Bare 38 år gammel fikk trebarnsmoren Cathrine den alvorlige kreftdiagnosen. Uken etter kom telefonen fra ektefellens arbeidsgiver med budskapet: Hva kan vi gjøre for å tilrettelegge for deg?

Både Ole Henrik og Cathrine Brevik Førland er jurister. Ole Henrik jobber som advokat i Asker kommune, Cathrine som juridisk seniorrådgiver på Stortinget.

For tre år siden var familielivet som andres, to krevende jobber og tre barn på 2, 7 og 9 år. De delte på oppgavene hjemme, med kjøring til fritidsaktiviteter, matlaging og husarbeid.

Men fra nærmest et minutt til et annet ble alt snudd på hodet: Cathrine fikk diagnosen gallegangskreft med spredning.

-Vi ble forespeilet at hun kun hadde noen uker igjen å leve, forteller Ole Henrik.

Utprøvende behandling og studier

Heldigvis møtte Cathrine svært dyktige og dedikerte leger ved Drammen sykehus. Hun får utprøvende behandling og har deltatt i en studie i Danmark. De få ukene er blitt til tre år. Det har gått opp og ned med henne. Flere ganger har foreldrene fått beskjed om at de må fortelle barna at døden nærmer seg. Men hun har kommet seg over krisen.

Nå er 40-åringen svært syk, men er hjemme. Selv om hun ligger på sofaen i stuen, og er avhengig av noe hjelp, bruker hun kreftene på å være mamma og er til stede for barna. Hun mottar livsforlengende behandling, men har kun vært innlagt på sykehuset noen få døgn.

Forståelsesfull arbeidsgiver

Ole Henrik og Cathrine ble enige om å beholde normaliteten i livet da hun ble syk. Og de bestemte seg for å holde fast på håpet om at dette likevel skulle gå bra, til tross for legenes dystre beskjeder.

Men med en så alvorlig syk kone og avgjørelsen om at livet skulle være så normalt som videre blir det mye å gjøre for Ole Henrik. Selv om Cathrine ikke har vært pleietrengende disse tre årene fikk Ole Henrik i praksis eneansvaret for familien.

Han var sykmeldt i to-tre uker etter den vonde beskjeden. Og bare etter få dager kom telefonen fra arbeidsgiveren:

«Hva kan vi gjøre for deg?

Sjefen hans formidlet at de ikke ville presse ham tilbake på jobb, samtidig ville de svært gjerne legge til rette for at han kunne fortsette å bidra som advokat i en av landets største kommuner.

I over tre år har han nå jobbet i 100 prosent. For det meste fra hjemmekontor, men omtrent en dag i uken på kontoret i Asker. Da treffer han kollegaer.

Han gjør jobben når det passer, tidlig på morgenen, når barna er på skolen og etter at de er lagt. Slik får han tid til å lage middag, vaske huset, hjelpe til med lekser, kjøre til trening, vaske klær, skifte på senger, ja alt det som en familie krever.

"-Uten denne arbeidsgiveren som har tilrettelagt for meg hadde det rett og slett ikke gått opp, sier Ole Henrik.

I tillegg til at han selv kan velge arbeidstid og arbeidssted slipper han også deadlines og tidspress. En av oppgavene til en kommuneadvokat er å representere kommunen i retten og i barneverns- og helsenemnda. Det gjør han ikke for tiden. Hverdagene for uforutsigbar til det. Han har ingen produksjonskrav og jobber ikke med frister med mindre han ønsker det selv.

Når Ole Henrik går inn på hjemmekontoret sitt på Nærsnes opplever han det som å gå inn i sitt fristed. Han bruker faget sitt, han bidrar til arbeidsgiveren og han tenker på noe annet.

-Jobben holder meg oppe. Den sliter meg ikke ut, men gir meg krefter, sier han.

Utfører omsorgsoppgaver

I en periode kom hjemmesykepleien hjem til familien. Men for barna ble dette en påkjenning. Det sto en kommunal bil utenfor huset da de kom hjem fra skolen, og det var fremmede sykepleiere i uniform inne i stuen.

-De synes det var flaut, sier faren.

Og nettopp normaliteten var en av verdiene de ønsker å beholde. Cathrine og Ole Henrik trenger ikke lenger hjelp fra hjemmesykepleien. Ole Henrik sørger for oppfølging av medisiner, som må bestilles fra apoteket i god tid før det er tomt, siden medisinene ikke er lagerførte. I tillegg kjører han henne til og fra alle avtalene på sykehuset. Men også dette tar mye tid.

Hva med husmorvikaren

-Får du noen annen hjelp hjemme i stedet? Kunne du byttet ut hjemmesykepleie med hjemmehjelp?

Ole Henrik ler, den tanken har ikke slått ham. De får god hjelp av egne foreldre til barnepass, middagslaging, vasking og rydding. Men mange i generasjonen over ham har fortalt om ordningen med husmorvikar.

Det var et yrke for å avlaste småbarnsfamilier i de tilfellene der husmoren på grunn av fødsel, sykdom eller andre årsaker ikke kunne utføre de vanlige gjøremålene. Husmoren vikaren skulle lage mat og gjøre enkel rengjøring. Men de færreste er i dag husmor, og ordningen ble avviklet på 70-tallet.

For Ole Henrik og Cathrine har ikke vaskehjelp vært aktuelt, siden en ordning med rengjøringshjelp som betaler skatt vil koste mange tusen i måneden. Og huset må uansett ryddes før rengjøringshjelpen kommer.

En ordning med hjelp i hjemmet vil først og fremst avlaste Ole Henrik.

-Men jeg har merket meg at jeg som pårørende ikke har noen rettigheter med mindre jeg selv blir syk. Og det er veldig viktig og helt avgjørende at jeg ikke blir syk.

Verdien av å jobbe

Ole Henrik bruker ca 1/3 av døgnet på å jobbe i Asker kommune. Han sier dette er helt avgjørende for at han kan klare resten av døgnet. Og han er like sikker på at dersom han måtte sitte i bilen morgen og ettermiddag for å komme seg til arbeidsstedet hver dag ville ikke døgnet ha nok timer.

De tre barna, som nå er 12, 10 og 5 år, har alle sine hobbyer.

Eldstemann går på taekwondo, den midterste går på turn og synger i kor, og yngstemann spiller fotball. Nærsnes er et lite tettsted, og bortsett fra fotballen, er fritidsaktivitetene andre steder, som i Drammen og i gamle Hurum. Tirsdag er eneste dagen det ikke er noen aktivitet.

Noen av aktivitetene er på samme tid, og da får familien kjørehjelp av bestefar.

Skjemavelde

-Hva skulle til for å gjøre hverdagen din som pårørende, ektefelle og pappa enda enklere?

-Det aller viktigste, nemlig en fleksibel arbeidssituasjon er løst for min del. Jobben holder meg oppegående og er helt avgjørende for å stå i situasjonen. Men det er klart at det hadde hjulpet meg å få praktisk bistand i en periode.

Ole Henrik har klart å manøvrere seg i den offentlige jungelen. Gjennom jobben som advokat hos Kommuneadvokaten kjenner han til skjemavelde, søknader, rettigheter og ulike tjenester i kommunen.

-Men jeg har mange ganger tenkt på de som ikke har denne kunnskapen. Selv jeg bruker mye tid på dette, hva med alle dem som da må sette seg inn i alt dette på nytt, under trebarnsfaren.

Arbeidsgiver: Fleksibilitet må gå begge veier

Thalina Kofoed Skramstad er sjefen til Ole Henrik. For henne var helt naturlig å ta kontakt med ham da kona ble syk.

-Det var ikke noe alternativ å la være. Det å se medarbeiderne er en viktig del av den lederen jeg ønsker å være. Ole Henrik sendte meg en tekstmelding med en grusom beskjed. Jeg kunne ikke møte det med taushet, sier hun til Pårørendealliansen.

Thalina Kofoed Skramstad var fra første stund åpen med Ole Henrik, det var opp til ham om han ønsket å ha kontakt med arbeidsplassen eller ikke.Men hennes erfaring som leder er at det er viktig å ha tett dialog med dem som ikke er på jobb. Avstanden øker med tid.

Som Ole Henrik beskriver, var de første beskjedene om konas helse dramatiske. Og da han og sjefen hadde den første kontakten hadde de ikke turt å tro at Cathrine skulle leve i flere år.

-Jeg var bekymret for at Ole Henrik sto i fare med å bli ung enkemann med tre små barn. Jeg tenkte at han ikke burde bruke opp sykepengerettighetene sine. Derfor var jeg tidlig opptatt av at vi burde legge til rette for slik at han kunne jobbe hvis han orket.

Vinn vinn

Ole Henrik og Cathrinevalgte å være åpen med familie, venner og kollegaer fra første stund. Skramstad berømmer ham for det, og sier det har gjort det enklere for arbeidsgiver. I starten hadde hun og Ole Henrik ukentlige statussamtaler. Der snakket de blant annet om hvordan Ole Henrik synes det var å jobbe.

Skramstad presiserer at det ikke har vært et medlidenhetstiltak å tilrettelegge slik at Ole Henrik har tilrettelagt arbeidsdag.

"-Dette har vært en vinn vinn-situasjon. Både for ham og for Asker kommune som arbeidsgiver. Vi hadde hatt problem med å skaffe vikar som kunne hoppet inn. Han gjør en god jobb og bidrar i avdelingen. Vi har rett og slett nytte av hans kompetanse. Vi får myeut av hans kapasitet Han er viktig for oss som kollega. Hans situasjon berører oss alle.

Samtidig får han en pause fra hjemmesituasjonen i hans jobb, og han beholder sin identitet som advokat, sier hun.

Tilretteleggingen innebærer fleksibel arbeidstid, arbeidssted og lite produksjonskrav. Fravær av stress ble viktig for sjefen. Det betyr at han slipper rettsaker.

-Samtidig får han oppdrag som ligger innenfor hans kjernekompetanse som forvaltningsrett og personvern.

-Fleksibiliteten må gå begge veier

Thalina Skramstad må i perioder kreve en ekstra innsats fra medarbeiderne. Slik er det å jobbe hos kommuneadvokaten i en stor kommune. Som leder er hun opptatt av at en slik fleksibilitet må gå begge veier.

"-Som arbeidsgiver var det derfor helt naturlig å bidra til at Ole Henrik sin livssituasjon er så håndterbar som mulig.

-Er dette en medarbeiderfilosofi som hele Asker kommune stiller seg bak?

-I utgangspunktet ligger ansvaret for denne personalhåndteringen hos meg som seksjonsleder. Vi har en type arbeidsoppgaver hvor tilretteleggingen var mulig. Men jeg har selvsagt informert kommunaldirektør og HR hvordan vi har løst dette., og har bare fått positive tilbakemeldinger.

Skramstad mener det er mulig å tilrettelegge i mange yrker når dialogen med arbeidstaker er god.

Meningsfullt

For henne som leder er det godt å kunne bidra i den vonde livssituasjonen familien til Ole Henrik er kommet i.

-Å kunne bidra til at hverdagen oppleves litt lettere oppleves som meningsfullt, sier hun.

---------------------------------------------------------------------------

Cathrine Brevik Førland sovnet stille inn natt til 3 januar.

Familien synes det er riktig at saken, som ble skrevet før jul, blir publisert. Ole Henrik Brevik Førland er glad for tilretteleggingen han fikk som pårørende og som vil fortsette nå som etterlatt.

Tekst: Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no