Omfattende omsorgsoppgaver er barnearbeid
De krangler ikke om å tømme oppvaskmaskinen eller om de skal gå tur med hunden.
I stedet følger de småsøsken til barnehagen, sier nei til bursdagsfeiringer og inviterer sjelden eller aldri venner.
Disse barna er pårørende. De lever i familier der mor eller far er syk – fysisk eller psykisk – og har ansvar som voksne skal ha, og ikke barn. Mange tar på seg omsorgsarbeid som egentlig tilhører helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
Pårørendealliansens siste undersøkelse viser at så mange som 30 000 barn har så stort pårørendeansvar det det går utover deres liv, og de risikerer varig utenforskap. Det tilsvarer en kostnad på 26, 3 milliarder kroner.
Dette til tross for at pårørendestrategiens tredje hovedmål er at ingen barn skal ha omsorgsoppgaver for familie eller andre. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som står bak denne strategien.
Basert på forskningen til blant andre Ellen Kallander kommer det frem at barn som pårørende gjør mer enn vanlige husarbeid.
Eksempel på oppgaver:
- Hjelper foreldre med medisiner og personlig hygiene.
- Følger foreldre til lege eller sykehus.
- Passer småsøsken og følger dem til skole og barnehage.
- Overvåker foreldres helsetilstand.
- Dropper egne fritidsaktiviteter for å ta seg av hjemmet.
Forskning viser at barn i alderen 8 til 17 år kan bruke opptil 20 timer i uken på slikt omsorgsarbeid. I snitt bruker de seks timer i uken – tilsvarende over 300 timer i året.
Store konsekvenser
Bare en liten andel av disse familiene får kommunale omsorgstjenester. Dermed blir det barna som må stille opp – ofte på bekostning av egen skolegang, helse og sosialt liv.
Basert på Menons forutsetninger om at mellom 12 500 og 60 000 barn havner i varig utenforskap som følge av foreldrenes psykiske lidelser eller alkoholmisbruk per år, kan man spørre seg om bevisstheten om barn som pårørende er tilstrekkelig høy, står det i rapporten.
Menon viser blant annet til studier av Ellen Kallander om barn som pårørende.
Barnearbeid
-Analysene av omsorgsarbeidet viste at det ofte går på bekostning av barnas tid med venner, fritid, skoleprestasjoner, utdanning, og helserelatert livskvalitet.
Videre går det frem at analyser viser at det er langt mer vanlig for barn som pårørende å passe yngre søsken og følge de til barnehage eller skole (40 prosent), enn barn generelt (4 prosent).
Omsorgsarbeidet kan på bakgrunn av dette kvalifiseres som barnearbeid (Ruud mfl., 2015; Kallander, 2020; Hjermann, 2007).
I mangel på tilgang til adekvate kommunale tjenester inn i hjemmene formidler i foreldre i multisenterstudien at de er avhengig av barna sine for å få hverdagen til å gå rundt (Kallander mfl., 2017)
Stemmer fra virkeligheten
Robin Kirknes Andreassen i Pårørendealliansen mener tallene er en varsellampe:
"– Dette er barn som lever med høyt stress og stort ansvar. De får ofte ikke den støtten de trenger. Vi har tusenvis av barn som bærer byrder de aldri skulle hatt.
Som leder av Ungdomsrådet vet han hva det handler om. Mange medlemmer bærer med seg erfaringene fra barndommen som pårørende – erfaringer som preger voksenlivet: vanskeligere å fullføre utdanning, få jobb, skaffe bolig.
– Vi må fange opp disse barna tidlig. Det må bli enklere å få hjelp, og systemene må fungere bedre sammen: skole, helse og støtteapparat. Og viktigst: barna må få si sin mening om hva som hjelper dem.
Mer enn husarbeid
Forskjellen på barn flest og barn som pårørende er at disse barna ikke bare gjør vanlige oppgaver hjemme. De gjør også oppgaver som krever kunnskap, ansvar og følelsesmessig styrke – som å hjelpe en forelder i dusjen eller passe på at medisiner blir tatt.
For mange går det utover både helse, skole og livskvalitet. Studier viser at barn i disse rollene kan utvikle stress, skyldfølelse og psykiske plager. Noen jobber til og med for å bidra til familiens økonomi. Andre undertrykker egne behov og drømmer.
Foreldre forteller i studier at de er avhengige av barnas innsats for å få hverdagen til å gå rundt – fordi kommunens tjenester ikke strekker til.
Tekst: Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no