Overbelastet eldreomsorg krever pårørendeperspektivet !
Pårørendealliansen har tatt initiativ til at prosjektgruppen i Helsedirektoratet som arbeider med kvalitetsoppdrag for eldreomsorgen, skulle få høre fra de som kjenner på utfordringene selv – som pårørende til eldre som mottar hjelp eller trenger bistand i ulik form. Dette er pårørendemedvirkning i praksis!
Og nylig møtte syv representanter frem og kom med konkrete innspill.
Bakgrunn for bedre kvalitetsmål i eldreomsorgen
Høsten 2024 publiserte VG flere artikler som synliggjorde utfordringene i eldreomsorgen: mangel på personell, nedleggelsesforslag og et kommunalt trykk på at pårørende må trå til mer enn før.
I 2023 la regjeringen frem “Bo trygt hjemme”-reformen, der «Trygghet for brukere og støtte til pårørende» er ett av fire hovedtiltak.
Landets helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, responderte på alle avisavsløringene. Han ønsket en sterkere oppfølging av kommunenes arbeid med god tjenester og har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle mer treffende kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen, enn de man har i dag.
Pårørendes erfaringer må med
I februar 2025 holdt Helsedirektoratet et innspillsmøte hvor Pårørendealliansen deltok. Der stilte vi et sentralt spørsmål:
"Hva mener pårørende selv er viktig å måle – både for den de bryr seg om eller har omsorg for, og for sin egen trygghet?
Etter dette tok Pårørendealliansen initiativ til at prosjektgruppen i Helsedirektoratet skulle møte pårørende som vet hvor utfordringene er idag.
Stemmer fra pårørendepanelet
Tidlig i april samlet Pårørendealliansen disse pårørende hos Helsedirektoratet.
Her møtte sju pårørende opp (fem kvinner, to menn), med erfaringer som partnere og som voksne barn til eldre med ulike behov for tjenester, hjelp og støtte.
Erfaringene var svært ulike: èn fortalte om hjemmesykepleie og nå en institusjon som fungerte uten store utfordringer, mens en annen hadde sak hos Statsforvalteren etter alvorlige svikt som ble avdekket underveis og etter dødsfall.
Til tross for dette, fant man i samtalene en rekke fellesnevnere på utfordringer som gjenspeiler at her er det mye som har store forbedringsmuligheter:
- Informasjonsmangel i mange ledd: Ingen sentral oversikt eller håndfaste veiledninger for pårørende. Pårørende må ofte Google seg frem til tilbud og rettigheter. Mange finner ut av tiltak som kunne hjulpet altfor sent.
- Digitalt kaos: En pårørende måtte navigere 35 ulike digitale løsninger med ulike fullmakter. Dette er tidkrevende og gir grobunn for inkassosaker og økonomisk rot, da mange pårørende hjelper eldre med nettopp det digitale
- Utrygg avlastning: Avlastningsopphold preges ofte av å være «oppbevaring» uten innhold, som gir både pasienter og pårørende økt uro både under og etterpå.Mange erfarer at avlastningen fører til et forfall i helsen til pasient/bruker.
- Begrensede dagtilbud: Tilbudene er lite fleksible, ofte kun dagtid på ukedager – mange trenger også kvelds- og helgeåpent. Og hva med ferie når man pleier 24/7?
- Hyppige personalskifter: Hjemmetjenesten kunne sende opptil 57 ulike personer på få uker, uten kontinuitet eller oppdatert kunnskap om pasienten. Svært ofte kom det nye personer som ikke kom tilbake. Generelt er dette noe de fleste opplevde
- Presset til utskrivning: Sykehus sender eldre «ferdigbehandlede» ut før kommunen har kapasitet, noe som tvinger slitne pårørende til å bære ansvaret. Kommunen prøver oftest at de skal hjem med hjemmepleie men det er ofte svært syke eldre dette gjelder. Ikke sjeldent blir det re-innleggelse
- Mangel på aktivitet: Få tilrettelagte aktiviteter og trening på sykehjem, noe som forverrer både helse og trygghet.
- Manglende samtaler med tjenestene: Innleggelse på sykehjem skjer ofte uten samtale med pårørende, og vedtak om hjelp gis uten forventningsavklaring eller en plan.
- Lang saksbehandling og lite koordinert: Hjelpemidler leveres uten montering – pårørende må påta seg praktiske oppgaver de ikke har kompetanse eller overskudd til. Mange eldre trenger bedre tilrettelegging i boligen for å kunne bli boende
- Varsler tas ikke alvorlig: Mange eldre «skjuler» sin forverring, men pårørende som varsler om realitetene blir ikke tatt på alvor. Ofte hører man heller på naboer som varsler enn på pårørende
- Sikkerhet og kognitiv svikt: Eldre eneboende med demens eller rus- og psykiske lidelser blir utsatt for svindel og utnytting før tiltak settes inn.
Pårørendes kvalitetskrav
Ut fra egne erfaringer formulerte panelet flere klare råd for hva som bør måles eller utvikles som kvalitetsindikatorer:
1. **Obligatorisk hjemmebesøk ved nye vedtak**
– Møt pasient og pårørende ansikt til ansikt, legg fram en skriftlig plan med konkrete tjenester og begrensninger. Snakk med pårørende alene, om nødvendig ring dem .
2. **Forventningsavklaring**
– Klare løfter om hva som kan leveres, slik at pårørende vet hva de kan få og hva de kan stole på – uten overraskelser.
3. **Enhetlig informasjonsportal**
– Alt om kommunens tilbud, kontaktpunkter, åpningstider og frivillige ressurser må være lett tilgjengelig digitalt og i papirform. Fullmakter må bli universelle og åpne flere tjenester ved behov, for pårørende som bistår eller tar over oppgaver.
4. **Krisetelefon for pårørende**
– Et døgnåpent nummer og/eller epost for plutselige utfordringer og akutte bekymringsmeldinger som må løses raskt i kommunen Ikke sett opp nummer som bare har kontortid eller betjenes av en som bare sender deg videre.
5. **Systematisk oppfølging av bekymringsmeldinger**
– Pårørendes varsler skal journalføres, delegeres og følges opp. Dette gjelder også hos de fastlegene som pårørende tar kontakt med.
6. **Faste omsorgskontakter**
– Minimér antall ulike ansatte per bruker. Hva med å etablere jevnlige tildelte omsorgsteam. Kompetanse om brukeren må være oppdatert. Pårørende må ha en kontaktperson som kjenner deres sak.
7. **Varierte og tilstrekkelige avlastningstilbud**
– Det trengs en stor satsning på ulike avlastningstilbud, som både hjemmebasert, gruppebasert, korttids- og helgeavlastning med innhold som stimulerer brukeren. Avlastning må være et fast tilbud til de som trenger det. Dette igjen gir trygge pårørende som kan få pauser med god samvittighet
8. **Rask hjelpemiddelsaksbehandling**
– «Hjelpemiddelpakken» må leveres med både utstyr og montering, så pårørende ikke bærer ansvaret for tekniske oppgaver. Det kan være at de ikke bor i nærheten og da stopper ting opp.
Flere understreket at når omsorgstilbudet er utrygt og variert, så ber pasient/bruker sine pårørende om å ta over i stedet, særlig som partnere eller når de bor alene. Det fører til at de pårørende blir enda mer utslitte eller utrygge og at det fort blir flere pasienter ut av dette.
"Som en av deltakerne sa: Det hjelper ikke at de har registrert at persiennene er tatt opp. Jeg vil vite om hen har hatt fått en god og trygg hjelp ut fra sine behov.
Hva skjer nå videre?
Pårørendepanelets innspill vil blir med i Helsedirektoratets arbeid som grunnlag for mer treffende kvalitetsindikatorer i eldreomsorgen. Disse indikatorene vil legge føringer for hvordan kommunene rapporterer om tjenestekvalitet, og danne viktig dokumentasjon når reformen “Bo trygt hjemme” følges opp.
Målet er å sikre at pårørende ikke lenger står isolert med ansvaret, men får reell støtte, trygghet og innflytelse – til beste for både den eldre og samfunnet.
Helsedirektoratet skal levere sitt oppdrag før sommeren. Prosjektgruppen ga uttrykk for at det var svært nyttig å høre fra pårørende som står midt i dette som en del av hverdagen.
Her finner du mer om Bo trygt hjemme reformen
Tekst: Anita Vatland