Hopp til hovedinnhold

Pårørendealliansen

Pårørende og sykefravær: Fastlege vil ha «livspermisjon light» i stedet for full sykmelding

Smiling woman in a white lab coat holding documents.
– Mange blir syke av totalbelastningen. Allmennlege Katharina Pracon etterlyser nye løsninger for arbeid og omsorg

- Vi trenger flere gråsoner mellom “full jobb” og “full sykmelding”, sier lege og samfunnsdebattant Katharina Pracon. Hun mener systemet svikter pårørende i livskriser

Pracon mener løsningen blant annet kan være kortere, fleksible pauser fra jobb – livspermisjon light og delvis frikjøp av tid ved omsorgsbelastning kan redusere sykefravær blant pårørende.

Ikke laget for livskriser

Katharina Pracon er allmennlege og er kjent som @doktordamen på Instagram. Hun er aktiv i debatten om sykefravær og beskriver det som et etisk kryss:
-På den ene siden et menneske som trenger vern. På den andre siden et system som egentlig ikke er laget for livskriser, bare for diagnoser.

Katharina Pracon ønsker å være en lege og formidler som kjemper for forebyggende helse og medmenneskelighet.

Hun har over 15 års erfaring innen allmennmedisin, kvinnehelse og psykiatri, og har hun arbeidet både i Norge og i krigs- og katastrofeområder verden over.

Hvor ofte ser du at det er det totale presset som gjør at det «blir for mye»?

-Altfor ofte. Jeg møter mennesker som har båret for mye, for lenge. Det er sjelden én ting som velter lasset – det er lag på lag. Jobb, ansvar, bekymringer, omsorg og søvnmangel. De fleste tåler ekstra belastning en stund.

Men når presset blir langvarig, uten pauser, uten forutsigbarhet og uten opplevelse av kontroll – da begynner kroppen å protestere. Energien tappes. Konsentrasjon glipper. Arbeidsevnen smuldrer sakte bort.

Hun ser at akkurat dette rammer pårørende i stor grad. Og hun møter mange som venter for lenge.

Pracon sier de fleste kommer for sent.

-De holdt ut fordi de «måtte». Fordi andre trenger dem. Fordi de er sterke mennesker, og har blitt stående midt mellom det å ønske noe og faktisk klare det. Og nettopp der ligger utfordringen: Vår styrke og ønske om utholdenhet blir vår største fiende. Når kroppen endelig får ordet, er den ofte allerede utslitt – og veien tilbake blir lengre.

Hvordan opplever du dette som lege?

-Ærlig talt? Det er til tider tungt. Og dypt menneskelig.

Selv om symptomene kan ligne, er hvert menneske forskjellig. Hver historie er unik. Derfor finnes det ingen standardoppskrift. Ingen hurtigreparasjon.

Allmennlege Pracon sier det frustrerende er nettopp det – at det ikke finnes en quick fix. Men samtidig sier hun at det gir håp at vi i dag vet mer om nervesystemet, om stress og restitusjon. Vi vet at mennesker kan bli friske igjen. Men det tar tid. Det krever trygghet, ro, relasjon – og ofte små skritt, ikke store sprang.

For Katharine Pracon handler dette ikke bare om diagnoser. Det handler om liv. Om mennesker som har gitt mer enn de hadde.

Sykmelding, som medisin, men også med bivirkning

-Samtidig vet jeg at sykmelding både kan være medisin og bivirkning.

Den gir pustepause – og den kan gi avstand til arbeidslivet.
Den gir rom for restitusjon – og kan forsterke følelsen av å falle utenfor.

Hun kommer tilbake til det etiske krysset:

-På den ene siden et menneske som trenger vern.
På den andre siden et system som egentlig ikke er laget for livskriser, bare for diagnoser.

Fastlegen har blitt velferdsstatens portvokter for alt som ikke passer inn noe annet sted. Samtidig er vi presset på tid.

Og det er ikke alltid rettferdig – verken for pasienten eller legen.

-Hvordan kan dette kan løses annerledes?

For det første: Vi trenger flere gråsoner mellom “full jobb” og “full sykmelding”.

Livet er ikke binært.

Katharina Pracon mener dette kan være en behandling;

  • Kortere, fleksible pauser fra jobb – livspermisjon light
  • Delvis frikjøp av tid ved omsorgsbelastning
  • Lavterskel restitusjons ordninger, uten diagnosekrav
  • Midler til midlertidig redusert arbeidstid i krevende livsfaser
  • Og sterkere arbeidsgiveransvar for tilrettelegging – før det smeller

-Vi burde kunne si:
Dette mennesket er ikke sykt – men slitent. La oss hjelpe før det blir sykdom.

For i dag må mange bli “syke nok” for å få lov til å hvile.

Det er bakvendt.

Hun presiserer at vi må slutte å late som om mennesket er en maskin, fordi mennesket er biologiske, sosiale og sårbare vesener.

- Vi tåler mye – men ikke alt, hele tiden.

Sykmeldingene forteller oss noe viktig:
Ikke bare om enkeltmennesker – men om temperaturen i samfunnet.

- Og akkurat nå er det mange som står i trykk. Med en aldrende befolkning, flere foreldre som trenger oss, og barn som kommer senere i livet, og omsorgen blir en del av hverdagen, ikke bare en fase.

Tekst: Tine Dommerud

Vi sykemelder etter en totalvurdering - les også saken med tid.leder av Norsk forening for allmennmedisin Marthe Kvittum Tangen

Nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev og få de viktigste nyhetene og oppdateringene i din innboks

Følg oss i sosiale medier!