Pårørende skal ikke sponse statlig helsepolitikk med egen lønn og lommebok!
Om lag 40 pasienter mellom 18 og 75 år fra Oslo universitetssykehus (OUS) har de siste årene fått tilbud om hjemmesykehus.Regningen sendes til pårørende som må være borte fra egen jobb.
For pasientene som får tilbud om hjemmesykehusi stedet for et opphold på Rikshospitalet, er kravet at de ikke er lenger unna sykehuset enn 45 til 60 minutter.
Men de må ha en pårørende rundt seg hele tiden, altså 24 timer i døgnet. Pårørende som er i jobb, må selv ta ansvar for å få fri fra eget arbeid.
-Pårørende erstatter helsepersonellet
Også Pårørendealliansen synes ordningen mer hjemmesykehus er bra for pasientene. Men daglig leder, Anita Vatland, mener politikerne må våkne og sørge for at ikke pårørende taper penger på arbeidet.
-De aller fleste ser det som rett at pårørende kompenseres for lønn når de må være til stede ved hjemmesykehus for å hjelpe pasienten når helsepersonellet ikke er der, sier Anita Vatland.
Immunforsvar på bunnen
Pasientene fra OUS som har vært på hjemmesykehus, har gjennomgått allogen eller stamcelletransplantasjon. Det betyr at pasienten har fått stamceller fra en annet menneske. Før transplantasjonen må pasientene behandles med en kraftig cellegiftkur for å ødelegge pasientens egen benmarg.
Dette betyr at pasientenes immunforsvar er svært dårlig. Og at de i en periode bør unngå smitte fra andre. Pasientene som lå på sykehus under denne behandingen, ble derfor fullstendig isolert..
Sykehus tilbyr leiligheter
1/3 av pasientene tilhørende OUS som gjennomgår stamcelletransplantasjon behandles nå på hjemmesykehus.
Pasientene kommer fra hele landet, og majoriteten av pasientene bor for langt unna Rikshospitalet til at de kan bo i sitt eget hjem Derfor har sykehuset leid fire leiligheter på Lørenskog. Hver leilighet har tre rom, kjøkken og bad noe som muliggjør at pasientene kan ha venner eller familie på besøk. Pårørende må betale for kost under oppholdet på hjemmesykehuset og reise til og fra hjemstedet.
Han sier erfaringene med hjemmesykehusene er svært gode.
Pasientene på isolat er på en sengepost hvor det er enerom med eget bad og toalett. På sykehus ble disse pasientene ofte passivisert. Og de opplevde seg mer som syke enn friske, sier han
Erstatter 6 uker på isolat
Tidligere var pasientene inntil 4 -6 uker på sykehuset. I leilighetene blir de i inntil fire uker.
Problemstillingen ble første gang omtalt i Sykepleien. Pårørende får ansvaret, men får ikke dekket hele jobbfraværet (sykepleien.no)
Men pasientene får tett oppfølging. De får besøk av en sykepleier fra Avdeling for blodsykdommer hver dag og har telefonkonsultasjon med ansvarlig lege hver ettermiddag, eller oftere ved behov.
Hvis det er forhold som gjør at de ikke klarer seg hjemme, har de åpen retur til sykehuset.
Krever mye av pårørende
-Det er klart at dette tilbudet krever mye av pårørende. Men er det riktig at den pårørende også må ta ut ferie, permisjon uten lønn eller bli sykmeldt for å få dette til, spør Vatland.
Geir E Tjønnfjord sier ordningen med hjemmesykehus har løst et problem for pasienter og pårørende.
-Pasientene som kommer langveis fra har vanligvis hatt med seg en nær pårørende når de kommer til stamcelletransplantasjon.De pårørende har måttet skaffe seg et husvære hos venner eller bekjente eller på hotell. Nå kan de bo sammen i en trivelig leilighet uten kostnad, sier Tjønnfjord.
Han poengterer at ordningen fikk drahjelp av pandemien. Da oppdaget mange at de kunne jobbe hjemmefra og pårørende som kan kombinere arbeid og det å være til stede for sin syke nærstående.
Men det gjelder ikke alle.
Tilfeldighetene rår
Han tok derfor tidlig kontakt med både Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids og inkluderingsdepartementet for å finne frem til en økonomisk kompensasjon. Dette er det ikke blitt noe av.
-. Vi hadde en prat med en statssekretær som dessverre ikke fattet noen interesse for vårt hjemmesykehusprosjekt og var langt fra interessert i å vurdere økonomisk kompensasjon til pårørende, sier han.
Tidsskriftet Sykepleien har vært i kontakt med to pårørende som begge har stilt opp for sine syke slektninger. Den ene løste det med hjemmekontor. En annen ba om sykmelding, men fikk nei. Hun benyttet helligdager, og tok ut velferdsdager og to uker fri.
- Det er ikke slik vi ønsker at det skal være, sier legen.
Han er ikke i tvil om at det er en økonomisk besparelse at pasientene flyttes ut fra Rikshospitalet.
-Men det er åpenbart at kostnadsbesparelsen er ganske stor. Det er snakk om mange millioner. Vi holder på med detaljerte beregninger av besparelsene nå.
Men like viktig er andre gevinster:
- Pasienter på hjemmesykehus er mindre utsatt for infeksjoner
- De trenger mindre antibiotika
- De spiser bedre og legger på seg
- De er i mer aktivitet
- Pasientene er strålende fornøyd med tilbudet
-Dette er klare medisinske fordeler, sier legen.
Også de pårørende melder tilbake om at de er fornøyde med tiltaket.
-Hva kreves av de pårørende?
-Bare at de er til stede. De skal ikke utføre noe medisinsk arbeid. Men de må kunne forstå instruksjoner på norsk eller engelsk. De foreløpige tilbakemeldingene er at de pårørende føler seg trygge.
Åtte av ti mener pårørende må kompenseres
84 prosent av befolkningen er enige i at pårørende bør kompenseres med lønn på samme måte som ved foreldrepermisjon når de bistår ved hjemmesykehus.
Det viser en stor undersøkelse som Kantar har gjennomført for blant annet Pårørendealliansen. På spørsmålet:
«Ved hjemmesykehus behandles pasienter hjemme i stedet for på sykehus. Ofte må en pårørende være til stede for å hjelpe pasienten når helsepersonellet ikke er der, og kanskje ta fri fra eget arbeid. Hvor uenig eller enig er du i at den pårørende i slike tilfeller bør Ved kompenseres med lønn for dette på samme måte som ved foreldrepermisjon?»
-De aller fleste ser det som rett at pårørende kompenseres for lønn når de må være til stede ved hjemmesykehus for å hjelpe pasienten når helsepersonellet ikke er der, sier , Anita Vatland. Det er særlig kvinner i alderen 30-75 år som mener at dette er riktig.
Pårørende skal ikke sponse statlig helsepolitikk med egen lønn og lommebok!
-Vi har en regjering som er opptatt av at dette er vår felles helsetjeneste. Nå må de sørge forfelles løsninger for pårørende som stiller opp og faktisk er med på å gi Staten besparelser, sier Anita Vatland
-De aller fleste ser det som en rett at pårørende kompenseres for lønn når de må være til stede ved hjemmesykehus for å hjelpe pasienten når helsepersonellet ikke er der, legger Vatland til. Det er særlig kvinner i alderen 30-75 år som mener at dette er riktig.
Hun presiserer at man ikke kan basere seg på at på at folk selv må sjekke ut om dette dekkes via en tariffavtale, eller at man har en velvillig sjef, eller i verste fall ta ulønnet permisjon.
-Vi kan heller ikke ordne dette med en sykemelding, så pårørende får en diagnose for å være en omsorgsperson.
Pårørendealliansen krever nå like løsninger som dekker lønnstapet uansett hvor du jobber.
-Det er bare å se til ordningen vi har for pleiepenger for foreldre til barn som pleies hjemme, og lage tilsvarende for slik hjemmebehandling. Dette må til dersom man skal få økt bruk av Hospital @home politikken, som er et politisk mål alle er enige om. Pårørende kan ikke være dugnadsbaserte parter i denne planen!
Tekst: Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no