Hopp til hovedinnhold

Pårørendealliansen

Pårørende til innvandrere med demens rammes hardt

Demens hos eldre innvandrere er ekstra utfordrende for pårørende
Pårørende til foreldre som har innvandret til Norge møter mange utfordringer når foreldrene får demens. Bilde KI generet

Flere innvandrerfamilier deler ofte omsorgsansvaret mellom slektninger. Selv om dette kan redusere belastningen for enkeltpersoner, kan det skape forvirring og stress for eldre voksne med demens og føre til ambivalens og usikkerhet blant pårørende.

Dette kommer frem i en kronikk i Sykepleien.no skrevet av Sunita Shrestha, Sanjana Aroa og Jonas Debesay.

Forfatterne viser til norsk og internasjonal forskning.

Demens rammer eldre innvandrere sent – og pårørende hardest

Det kommer blant annet frem eldre innvandrere utgjør syv prosent av den eldre befolkningen, og denne andelen forventes å øke betydelig i årene som kommer. Spesielt personer med ikke-europeisk  bakgrunn opplever høyere forekomst av psykiske helseproblemer som depresjon, angst og ensomhet.

Forfatterne skriver videre at vi vet lite om utbredelsen av demens blant innvandrere i Norge og om situasjonen til deres pårørende.

De trekker frem at en stor utfordring for mange innvandrerfamilier handler om sen identifisering av symptomer  på demens.

« I noen kulturer forstås kognitiv svikt som en normal del av aldring snarere enn en medisinsk tilstand. I språk som urdu og punjabi  finnes det for eksempel ingen direkte begreper som tilsvarer det biomedisinske ordet «demens». Åndelige overbevisninger kan også påvirke tolkningen av symptomer, som noen ganger tilskrives overtro, karma eller skjebne», står det i kronikken.

Forfatterne peker på at utfordringene pårørende med innvandrerbakgrunn møter, ikke bare er kulturelle eller individuelle, men også strukturelle. De reflekterer over hvordan helsetjenestene er organisert, hvem de er tilpasset og hvem som faller utenfor.

Kronikken konkluderer med: «Uten innsatsen til pårørende vil eldreomsorgen i Norge ikke fungere . Spørsmålet er om helsevesenet er villig til å anerkjenne og svare på behovene til dem som bærer denne stort sett usynlige byrden. Dette er særlig viktig overfor kulturelt og sosioøkonomisk sårbare eldre med demens og deres pårørende.»

Forfatterne av kronikken er:

Sunita Shrestha ph.d. i helsevitenskap OsloMet storbyuniversitet, Sanjana Aroa, Forsker Senter for interkulturell kommunikasjon, VID vitenskapelige høgskole og Jonas Debesay Professor og redaktør Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Les hele kronikken her:

Demens rammer eldre innvandrere sent – og pårørende hardest

Se nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 om pårørende til eldre her

Nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev og få de viktigste nyhetene og oppdateringene i din innboks

Følg oss i sosiale medier!