Slik styrkes pårørendestemmen: Kurs lokalt flere steder neste år

Første helg i advent møttes fjorten deltakere fra ulike medlemsorganisasjoner til kurs i pårørendemedvirkning i Oslo, med praktiske øvelser, erfaringsdeling og konkrete verktøy til bruk i råd og utvalg.
Neste år vil Pårørendealliansen tilby kursene lokalt flere steder i landet, slik at flere kan delta uten store reise- og oppholdskostnader.
Målet er: å gjøre dem tryggere i rollen, å forberede seg, lese møteinnkallingen, stille de riktige spørsmålene, og vite hvilken “hatt” de har på når de deltar i råd og utvalg.
Ikke god nok involvering i dag
Fagsjef Anne-Grethe Terjesen og fagrådgiver Robin Andreassen i Pårørendealliansen ledet kurset.
– Vi tilbyr dette til våre medlemmer fordi vi vet at de ulike tjenestene ikke har vært spesielt gode på å involvere pårørende i utvikling av tjenesten, sier Terjesen.
Andreassen legger til:
– Vi ønsker å styrke helse- og omsorgstjenestene ved å utdanne pårørenderepresentanter som kan medvirke inn i tjenesteutvikling og sikre at pårørendeperspektivet inkluderes i tjenestene.
Kommer dit du bor
Kurset har vært avholdt to ganger. Nå ønsker Pårørendealliansen å tenke nytt, og vil reise rundt i landet og holde kursene lokalt. Samtidig er det viktig at representanter fra ulike medlemsorganisasjoner deltar, slik at man kan lære av hverandre.
– Mange medlemsorganisasjoner har ikke råd til reise og opphold i Oslo. Derfor ser vi på en modell der medlemsorganisasjoner kan skaffe lokale steder å samles, og at vi kursholderne kommer dit, sier Terjesen.
I første rekke ser de for seg treff i større byer som Trondheim, Bergen og Tromsø.
-Det er bare for våre medlemsorganisasjoner å ta kontakt (se nederst) , sier Terjesen.
Deltakerne kom fra flere medlemsorganisasjoner. Noen var helt ferske, andre hadde lang fartstid. Kurset var lagt opp med god tid til å dele erfaringer.
Formell rolle
– Vi ønsker særlig å få frem at det er stor forskjell på å være bruker og pårørende når man er en pårørenderepresentant. Mye av kurset går til å trygge deltakerne slik at de forstår hvem de representerer i de ulike fora. De er ikke pårørende til for eksempel kreftpasienter når de er pårørenderepresentanter, de er pårørende som gruppe, fastslår fagsjefen.
Deltagerne ble blant annet orientert om de tre ulike nivåene de kan medvirke på - individ, tjeneste og systemnivå.
Deltakerne fikk opplæring i hva bruker- og pårørendemedvirkning er samt hva som skal til for å lykkes, hvilke forventninger de må være klare over og noen gode råd og tips fra erfarne medvirkere
Nyttig gruppearbeid
Kurset er også praktisk lagt opp med gruppearbeid. Deltakerne ble utfordret på en case: En inneliggende pasient skal tilbake til hjemmet. Hvordan kan en pårørendemedvirker bidra – og hvilke krav, spørsmål og avklaringer bør man få på plass?
Avslutningsvis får kursdeltakerne svar på hva som skal til for å lykkes, hva som forventes av dem, og helt konkrete tips og råd.
– Vi ønsker ganske enkelt å skolere deltakerne slik at de blir trygge når de skal medvirke. De må være godt forberedt, forstå rammene for møtet, og bidra på systemnivå – ikke bare med enkelthistorier. Kursene handler også om å vite hvor og hvordan man kan påvirke, konkluderer Terjesen.
Deltakerintervjuer
Vi fikk anledning til å snakke med tre kursdeltagerne i lunchpausen. De har alle tatt av sin fritid før jul, og to av dem hadde reist langt for å delta.

Aud Løland, Norsk forening for slagrammede
Aud Løland deltar på kurset fordi hun ønsket mer kunnskap om hva det innebærer å være pårørende-medvirker.
– Det er mye læring å få her, og særlig gjennom å høre andres erfaringer. Vi får jo alltid ny kunnskap, og ikke minst: Når vi hører på de andre sine erfaringer, lærer vi alltid noe nytt.
-Hva er viktigst du har lært om rollen som pårørendemedvirker?
– At det handler om å bli hørt, og å forstå hvilken rolle vi har i møtet. Jeg synes særlig det var viktig å reflektere over hvilken hatt vi har på i møtet. Det var nyttig å snakke om at vi må representere mer enn oss selv når man sitter på systemnivå.

Amund Aagaard, Lymfekreftforeningen
Amund Aagaard ønsket å få mer kjøtt på beinet, mer kunnskap om hvilke muligheter vi som pårørende har til å medvirke. Dette er nyttig kunnskap å ta med tilbake til Lymfekreftforeningen.
Han trekker frem at påvirkning skjer på flere nivåer, og at han vil bli tryggere på hvor og hvordan man kan bidra.
– Kurset har gjort meg tryggere som pårørende til å ville påvirke i ulike nivåer der viktige avgjørelser tas.

Tone Terese Haugen, LEVE Hedmark
Tone Terese Haugen sier hun deltar fordi hun er del av et pårørendestyrt initiativ i Innlandet (P-Huset), og ønsket mer kunnskap for å kunne være en god støttespiller.
– Jeg har ikke så mye kunnskap om akkurat dette, derfor er det viktig for meg å lære mest mulig.
Hva var mest nyttig så langt?
– At jeg kan støtte meg på pårørendeveilederen, der er det veldig mye nyttig å lese.
Hun beskriver videre et behov for å forstå hvor hun best kan bidra – og hvordan pårørendebegrepet brukes i feltet hun jobber i, der det handler om selvmord og etterlatte.
– For meg er det nyttig å tenke gjennom: Hvem er de pårørende? Er det de som er etterlatt, eller dem vi arbeider forebyggende for?
Tekst: Tine Dommerud
Les mer om våre kurs i pårørendemedvirkning her
Ønsker du kontakt med oss om disse kursene bruk epost rka@parorendealliansen.no
Kurset er støttet av midler fra Stiftelsen DAM