Samarbeid med helsetjenesten

Pårørende må øke arbeidsinnsatsen de neste 15 årene, ellers må kommunehelsetjenesten vokse med over 60 prosent. – Det er ønsketenkning at de pårørende kan gjøre mer, sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen. Ifølge undersøkelser fra den gjeldende Pårørendestrategien vil flere voksne trolig måtte kombinere arbeid med omsorgsoppgaver. Personer i alderen 40 til 69 år står for en stor andel av ulønnede årsverk til uformell omsorg. Blant disse pårørende er barna til de mest omsorgstrengende eldre. Men også personer over 70 år yter en stor andel pårørendeårsverk, de fleste til egen ektefelle eller samboer. Men dette er en situasjon som kommer til å endre seg sammen med at befolkningen blir eldre, påpeker Vatland. Befolkningsutviklingen gir færre personer i arbeid per pensjonist i årene fremover. Det kan blant annet bety at hver pårørende kanskje må gi hjelp til flere. – Er tanken at man skal slutte i en betalt jobb for å ta seg av sine foreldre? Er det slik at de gamle som bor sammen og den ene hjelper den andre 24 timer i døgnet, hvordan forventer de at man skal hjelpe mer, egentlig? Vi har skrevet om dette i Dagens Medisin

Halvparten av kommunene i Norge er ikke forberedt på bølgen av demens-pasienter. Samtidig forventer nesten alle kommunene mer av de pårørende. – Man kan ikke dumpe en haug med oppgaver på folk og si at: «Nå må dere prøve å fikse det!» Pårørende kan ikke være bemanningsbyrået til helsetjenesten. Det sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, en uavhengig paraplyorganisasjon for pårørende. De pårørendes innsats i Norge tilsvarer rundt 100.000 sykepleier-stillinger. Det viser en fersk undersøkelse Menon Economics har gjort for Pårørendealliansen. Pårørende gjør en årlig innsats verdt 63 milliarder kroner. At de pårørende utgjør en enorm ressurs, er noe kommunene er klar over.

Pårørendealliansens generalsekretær, Anita Vatland, deler sine egne erfaringer som datter på avstand i et større intervju i lokalavisen Budstikka. Anita flyttet fra Kristiansand til Bærum for over 30 år siden, og bruker å si at hun bor tre timer og 45 minutter unna sin mor. Men da moren ble alvorlig syk virket avstanden enda lengre. Anita forteller i intervjuet hvordan hun slet med dårlig samvittighet, selv om bror og svigerinne, - og kommunehelsetjenesten stilte opp så godt de kunne.

Stavanger Aftenblad har beskrevet hverdagen ved flere sykehjem, og økende krav til pårørende. Et sykehjem innrømmer at de har måttet ringe til pårørende og bedt dem om å komme og sitte ved en urolig beboer, det var ikke nok folk på jobb. - Å rope på pårørende for å bøte på personalmangel er ikke veien å gå. Sørg heller for at de verdsettes for det de gjør og lag gode møteplasser for dem på sykehjemmet.

Når ledige stillinger i for eksempel pleie- og omsorgssektoren ikke besettes, hvilke konsekvenser vil det få for pasienter og deres pårørende? Vil ikke de pårørende måtte ta ytterligere ansvar?