Eldreomsorgen må ta pårørende med på råd

-Pårørende er helt avgjørende for at eldreomsorgen skal fungere, men blir fortsatt ikke tatt med som en del av tjenestene, sa fagsjef Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.

Dette kom frem under Pårørendealliansens debatt «Kan pårørende stole på eldreomsorgen – eller må de stå for den selv?» under Arendalsuka. I panelet satt fylkeseldreombud Hanne Nøding, leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen, pasientombud Heidi Merete Rudi, leder i Helsefagarbeiderforbundet Bente Svenum, første nestleder i Norsk Sykepleierforbund Kai Øivind Brenden og fagsjef Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen. Debatten ble ledet av journalist og spaltist Anne Hafstad.

Terjesen presiserte videre: Pårørende blir ofte kontaktet når det passer tjenestene, uten at noen først avklarer hva de faktisk kan og vil bidra med. Skal pårørende klare å stå i omsorgsoppgavene, må de bli hørt, tatt med på råd og få mulighet til å sette grenser.

Mangler rutiner for samarbeid

Utfordringene handler ikke bare om penger og kapasitet, men også om holdninger og manglende rutiner for samarbeid, mente Terjesen. Pårørende sitter ofte med viktig kunnskap, men blir ikke lyttet til. De forventes å stille opp når tjenestene trenger dem, uten at deres egen situasjon blir kartlagt.

– Vi har aldri vært en del av systemet, sa Terjesen.

Hun etterlyste tydelige avtaler om hva den enkelte pårørende kan bidra med, og hva tjenestene må ta ansvar for. Pårørendeperspektivet må også inn når politikere og kommuner planlegger og utvikler tjenestene. I dag blir pårørende sjelden invitert inn på systemnivå, selv om beslutningene som tas, får store konsekvenser for dem.

Kommunene må ikke bare spørre pårørende hvordan de har det, men hva de faktisk trenger, mente Hanne Nøding. For noen kan noen timers avlastning være avgjørende for å klare å stå i omsorgsoppgavene. Hun etterlyste også en tydeligere minstestandard for forsvarlig eldreomsorg og pekte på at tilbudet varierer sterkt mellom kommunene.

Regnestykket for framtidens velferdstjenester går ikke opp dersom pårørendes innsats holdes utenfor, understreket Heidi Merete Rudi. Pårørende må bli sett, hørt og verdsatt. Samarbeidet med dem kan ikke være tilfeldig, men må bli en systematisk del av tjenestenes arbeid.

Pårørende må inngå i samarbeidet rundt den eldre, men skal ikke bli pådrivere, koordinatorer eller garantister for kontinuitet, sa Kai Øivind Brenden. Han mente tjenestene må organiseres bedre, med tverrfaglige team og riktig kompetanse på riktig sted. I tillegg etterlyste han sterkere kommuneøkonomi og bedre faglig ledelse.

Tilstrekkelig bemanning, flere hele stillinger og bedre bruk av de ansattes kompetanse er avgjørende, påpekte Bente Svenum. Bemanningsproblemene kan ikke løses ved at ansatte løper fortere, eller ved at pårørende får stadig flere oppgaver.

Skal kommunene kunne gi eldre og pårørende den hjelpen de trenger, må både kapasiteten og avlastningstilbudene bygges ut, mente Jan Davidsen. Han etterlyste sterkere lokal mobilisering og større medbestemmelse, slik at pengene faktisk brukes der behovene er størst. Samtidig må tjenestene organiseres slik at ansatte i førstelinjen får rom til å samarbeide med både eldre og pårørende.

Avviste streik blant pårørende

Da ordstyrer Anne Hafstad spurte om det måtte en landsomfattende streik blant pårørende til for å vise hvor avhengig eldreomsorgen er av innsatsen deres, svarte Davidsen at det ville være en dårlig idé. En slik streik ville først og fremst ramme dem som allerede har det vanskeligst.

Terjesen oppfordret i stedet pårørende til å bli tydeligere på egne grenser og si fra når de ikke har kapasitet. Da må tjenestene ta ansvaret og finne løsninger.

Pårørende skal bidra, men kan ikke være en ubegrenset reserve når tjenestene ikke strekker til, understreket hun. Først når de blir tatt med både i møtet med tjenestene og i utviklingen av dem, kan de bli en reell del av løsningen.

Tekst: Tine Dommerud

Les også intervjuet med tidl.leder av Pensjonistforbundet Jan Davidsen om nåtidens eldreomsorg