Jan Davidsen: – Vi lever lenger. Da må vi også ta konsekvensene av det
Jan Davidsen er ikke i tvil. Forventningene til at pårørende skal stille opp øker, samtidig som kommunene mangler både kapasitet og kompetanse.
Han mener pårørendepolitikken må bli en langt viktigere del av eldrepolitikken.
Noe av det siste Jan Davidsen gjør som leder av Pensjonistforbundet, er å delta på Pårørendealliansens debatt om eldreomsorgen under Arendalsuka. Den tidligere lederen for både Norsk Kommuneforbund og Fagforbundet mener Norge står i en ny virkelighet.
– Folk lever lenger, og det får konsekvenser, både sosialt og helsemessig, og ikke minst for pårørendepolitikken.
Pårørende er blitt viktigere
Når Davidsen ser tilbake på de femten årene han har ledet Pensjonistforbundet, er han ikke i tvil: Pårørendes rolle er blitt stadig viktigere.
Han beskriver hvordan flere lever lenge med demens og andre alvorlige sykdommer, og hvordan det ofte er de nærmeste som først ser endringene. De forsøker å kompensere slik at hverdagen skal fungere, samtidig som det offentlige ikke har bygget opp nok kapasitet eller kompetanse til å møte behovene.
Han mener dette er bakteppet for hele diskusjonen om framtidens helse- og omsorgstjenester. Når flere lever lenger med sykdommer, blir også pårørendes rolle stadig viktigere.
Davidsen mener Norge mangler en helhetlig pårørendepolitikk. Han understreker at de fleste ønsker å klare seg selv så lenge som mulig, og at det derfor er naturlig at familien bidrar. Men da må også samfunnet gjøre sin del.
Han peker på behovet for avlastning, permisjonsordninger og systemer som gjør det mulig å være pårørende uten å bli utslitt.
– Vi må ikke glemme at de pårørende gjør en veldig viktig jobb. De må heller ikke glemmes når det gjelder påfyll av kompetanse.
Han mener mange påtar seg langt mer enn de egentlig burde, og at samfunnet må bli flinkere til å fange opp deres behov.
Kommunene må ta større ansvar
Davidsen mener utviklingen gjør eldrepolitikken til et nybrottsarbeid.
Han peker på at stadig flere eldre blir pårørende til enda eldre foreldre, samtidig som mange kvinner fortsatt bærer den største omsorgsbelastningen gjennom livet.
– Behovet for en god pårørendepolitikk er nybrottsarbeid.
Han mener kommunene ikke kan basere seg på at familiene alltid skal strekke seg litt lenger.
– Hva er viktigere enn å sørge for at innbyggerne har en forutsigbar og trygg framtid, og at de får den hjelpen de trenger når de trenger den?
Davidsen reagerer på at kommuneøkonomi brukes som begrunnelse for å redusere avlastningstilbud.
– Jeg er så lei av valgkampløftene om at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig, og at de skal få sykehjemsplass når de trenger det.
Han mener utfordringen ikke først og fremst handler om gode intensjoner, men om kapasitet, kompetanse og prioriteringer.
– Vi lever i verdens rikeste land.
Hvis det er rom for skattelettelser, mener han samfunnet først må sikre at eldre og deres pårørende får den hjelpen de trenger.
Erfaringene er også personlige
For Davidsen handler ikke dette bare om politikk.
Han forteller at både søsteren og svigerinnen har levd med demens.
– Jeg har sett hvordan dette fungerer i praksis, og hvordan livet plutselig blir fullstendig forandret.
Han beskriver hvordan en helt vanlig hverdag raskt kan bli erstattet av store forventninger om at familien skal få alt til å fungere.
Gjennom egne erfaringer har han også sett hvor begrenset kapasiteten i kommunene kan være.
– Kommunene må bygge opp kapasitet til å hjelpe mennesker som kommer i denne situasjonen.
Han trekker samtidig fram noe han mener altfor sjelden blir løftet fram i debatten.
– Vi må ikke glemme at mesteparten av omsorgen som gis i Norge, faktisk utføres av de pårørende.
Hvorfor hører vi så få historier?
Davidsen tror ikke utfordringen først og fremst er mangel på interesse.
Han mener mange som står midt i omsorgsoppgavene, ikke ønsker å stå fram offentlig. De opplever at de kan bli sett på som mennesker som ikke mestrer situasjonen, eller at de klager på vegne av sine nærmeste.
– Det vi trenger, er et kontinuerlig press for å få fram løsningene.
Han mener frivillige organisasjoner blir stadig viktigere for å holde oppmerksomheten oppe.
– Jeg tror vi trenger en enda sterkere frivillig sektor, som fortsetter å legge press på myndighetene og løfte disse sakene fram.
Til slutt trekker han fram Pårørendealliansens rolle.
– Dere gir disse menneskene en stemme.
Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no
Les også sommerintervjuet med Forbundsleder i NSF Lill Sverresdatter Larsen