Ine Eriksen Søreide: – Det å bli sett er noe av det aller, aller viktigste
Ine Eriksen Søreide har vært pårørende gjennom store deler av livet. Som Høyre-leder vil hun at unge pårørende skal bli sett, og at familier skal få større trygghet og mer forutsigbare tjenester.
I år er det 14 år siden moren døde og 23 år siden faren døde. Til sammen ble det en lang periode med mye sykdom, fra hun var liten og langt inn i voksenlivet.
– Jeg har jo vært pårørende i en ganske lang fase, over mange, mange år.
Pårørendealliansen tas imot av Høyre-lederen på kontoret hennes. Vi får kaffe og møter en engasjert kvinne som åpner opp om sine personlige erfaringer.
Som barn og ungdom opplevde hun ikke at alle rundt henne nødvendigvis forsto hva det innebar. Hun tror åpenheten og bevisstheten om unge pårørende er større i dag, men understreker at det ikke automatisk betyr at unge får den hjelpen de trenger.
Hun trekker frem at mange trenger forståelse for at omsorgsoppgaver hjemme gjør det vanskeligere å rekke lekser og være sammen med venner. For andre kan belastningen føre til at skoleresultatene uteblir. Noen kan også trenge praktisk hjelp, både til seg selv og foreldrene.
– Det er mange ulike sider ved dette, men det å bli sett er noe av det aller, aller viktigste, sier Ine.
Hun mener det bør arbeides mer systematisk for å fange opp unge med store omsorgsoppgaver hjemme, blant annet gjennom foreldresamtaler. For noen kan det være nok at en lærer eller en annen voksen kjenner situasjonen.
– Noen ganger handler det også bare om å føle seg trygg på at noen ser at akkurat nå er man i en fase med mange omsorgsoppgaver, eller hvor en forelder er veldig syk.
Ble sterkere, men advarer mot å generalisere
For Ine gikk det bra på skolen og under studiene. Hun opplevde at foreldrene ga henne mye kjærlighet, selv om sykdom preget familien. Erfaringene ga henne også en robusthet hun senere har hatt nytte av.
– Jeg tror det handler om at du ser sider av livet som kanskje gjør deg mer robust, og at du tåler utfordringer, eller tar utfordringer, vil jeg heller si, på andre områder. Du vet at du på et eller annet vis kan komme deg gjennom ting.
Samtidig understreker hun at pårørenderollen for noen kan få motsatt virkning. Belastningen kan bli så stor at den pårørende selv blir syk eller får problemer med å finne sin egen vei.
Da hun senere ble voksen pårørende, måtte hun i perioder prioritere annerledes. I tiden før moren døde, var hun statsråd, men hadde likevel mulighet til å dra hjem når det var nødvendig.
– For min del var det noe jeg veldig gjerne gjorde, fordi dette var mine nærmeste.Men hvis man står i det over lang tid, kan det for enkelte være veldig vanskelig å kombinere med jobb og egen familie.
Valgte å fortelle om moren
I sin første landsmøtetale som nyvalgt Høyre-leder fortalte Eriksen Søreide nettopp om moren, som var syk og ufør. Å falle ut av arbeidslivet handlet om langt mer enn inntekten. Det handlet også om mestring, tilhørighet og fellesskap.
Mor og datter snakket mye om dette. Det var også blant de siste politiske spørsmålene de diskuterte. Moren opplevde at begrepet «utenforskap» kunne bli en merkelapp på mennesker som allerede følte at de sto utenfor fellesskapet.
– Jeg forsto henne, fordi verden utenfor går sin gang og tempoet er høyt. Man opplever at andre mennesker på samme alder har et helt annet liv.
Eriksen Søreide ønsket å fortelle historien fordi den hadde relevans for et politikkområde hun er opptatt av.
– Mammas historie var ikke unik i det hele tatt. Det er fryktelig mange som har det på akkurat samme måte, og som gjerne vil jobbe.
For henne handle det om å gjøre det mulig for flere som kan og ønsker å arbeide litt, å få delta i arbeidslivet. Samtidig ser hun problemstillingen fra den andre siden: Pårørende som i utgangspunktet er friske, kan bruke så mye tid og krefter på omsorgsoppgaver at de selv risikerer å falle ut.
Vil kartlegge pårørendes behov
Eriksen Søreide mener det er for lite systematikk i kommunenes arbeid med pårørende. Hun etterlyser mer kunnskap om hvordan tjenestene fungerer for familiene, og om pårørende faktisk kan kombinere omsorgsoppgaver med jobb, familie og venner.
– Når det er lite systematikk, er det også vanskelig å vite nøyaktig hva folk trenger mest. Som du sier, blir noen så utslitte, delvis fordi tjenestetilbudet ikke fungerer godt nok, og fordi de føler at de må gjøre veldig mange av oppgavene selv.
Brukerundersøkelser kan vise hvordan tjenestene fungerer for brukere og pårørende, og gi kommunene et bedre grunnlag for å prioritere. Hun mener også at kommunene må legge bedre til rette for samarbeid mellom hjemmetjenesten og familiene.
Høyre har dessuten foreslått pakkeforløp for personer med demens, etter modell fra kreftomsorgen. Målet er tidligere hjelp og et mer forutsigbart tilbud.
– Hvis et pakkeforløp skal ha noe poeng, må helsetjenestene komme tidlig inn og det må gis en behandling og et opplegg som fungerer både for en selv og for de pårørende.
Vil tallfeste innsatsen
Pårørendealliansen har beregnet pårørendes innsats til 64 milliarder kroner. På spørsmål om innsatsen bør bygges inn i Perspektivmeldingen og pårørende omtales som en egen gruppe, vil Eriksen Søreide ikke konkludere med det siste.
Hun understreker likevel at innsatsen har enorm betydning for samfunnet. Når flere lever lenger, vil pårørende sannsynligvis fortsette å spille en vesentlig rolle i omsorgen. Belastningen vil imidlertid være svært forskjellig. For noen er oppgavene overkommelige ved siden av resten av livet. For andre er situasjonen en helt annen.
– Jeg skal ikke si så mye om hvorvidt pårørende skal være en egen gruppe i perspektivmeldingen. Men det er ingen tvil om at innsatsen må tallfestes og anerkjennes.
Familien er førstelinjen
Men hvor går grensen mellom familiens omsorg og det offentliges ansvar?
Eriksen Søreide mener det er vanskelig å trekke en absolutt grense.
Hun mener mennesker som del av en familieogså har ansvar for hverandre.
– Vi er hverandres førstelinje på mange måter. Det er sjelden kommunen eller staten er førstelinjen, og slik må det fortsette å være.
Samtidig blir sykdomsforløpene mer komplekse. Da må tjenestene kunne skreddersys og gi avlastning. Noen trenger avlastning i perioder, mens andre trenger mer kommunal oppfølging for at den syke skal kunne bo hjemme.
For Eriksen Søreide fører det tilbake til det samme som hun mener er avgjørende for både unge og voksne pårørende: De må bli sett og vite at de har noen å spille på.
Hun erfarte selv at det kunne være vanskelig å be om hjelp og å si ja når andre tilbød seg å bidra.
– Vi må bli litt flinkere til å ta imot. Folk vil jo gjerne hjelpe.
Tekst: Tine Dommerud
Her kan du lese om flere politikere som deler sine betraktninger om pårørendesaken:
Kirsti Bergstø SV - fra pårørende til politisk kamp
Kristian Eilertsen FrP - det blir nærmest rovdrift på pårørende
Seher Aydar, Rødt - man står jo veldig alene i det