Pårørendealliansen i media

I DN 18.10 viser forskere fra Core og Fafo at Norges fastlands-bnp kunne vært 100 milliarder kroner høyere om kvinner jobbet like mange timer som menn. Hvor mye av dette skyldes ulønnet omsorg for nærstående? Og kan det øke fremover dersom offentlige tjenester ikke strekker til? Barnehager, sykehjem og omsorgstjenester gjorde det mulig å kombinere arbeid og familieliv. Nå skal flere eldre og syke bo hjemme, mens kommunene mangler folk til oppgavene. - Omsorgsbehovene forsvinner ikke. De flyttes. Dersom den formelle omsorgen svikter, må familien ofte kompensere. Og fortsatt er det oftest kvinnene som gjør det. Le hele svarinnlegget til generalsekretær Anita Vatland i Dagens Næringsliv

Generalsekretær Anita Vatland innleder om utfordringene pårørende står i idag Etterpå møter Frp Kristian Eilertsen og APs Kai Steffen Østensen til debatt om hvofor eldreomsorgen er i krise og hva som må gjøres for at pårørende skal slippe å stå i spagaten mellom jobb og å hjelpe sine nærmeste

Strukturell skvis Generalsekretær i Pårørendealliansen, Anita Vatland, skildra ein krevjande kvardag for mange tusen yrkesaktive som står i skvisen mellom jobb og omsorg for eldre familiemedlemmer. – Kommunane reknar med pårørande sin innsats som eit slags gratis bemanningsbyrå. Og så gjer dei ingenting frå staten eller andre løysingar for å kompensere. – Det er ein krise som vi no står i i velferdsstaten Noreg. For vi har teke helsepolitikken i éi retning og arbeidslina i ei anna retning, sa Vatland i sendinga.

Vi får ikke til å ha både alle i arbeid og alle gamle hjemme, hvis ingen vil innrømme at omsorgsarbeidet faktisk må gjøres av noen. Aftenbladets kommentar «Klar for å bli pårørende på fulltid?» treffer vondt og godt. For ja: Dette er den store omsorgsdebatten vi fortsatt ikke tar ærlig nok. Vi snakker om at alle skal bo hjemme lengst mulig. Vi snakker om flere i arbeid. Vi snakker om heltidskultur, lavere sykefravær og at Norge trenger alle hender i arbeid. Les hele innlegget fra generalsekretær Anita Vatland i lenken til Stavanger Aftenblad

En ny studie avdekker et historisk skifte: Over 40 prosent av yrkesaktive planlegger å trappe ned eller gå av tidlig for å dekke opp for en sviktende eldreomsorg. Blant dem som vil øke omsorgsinnsatsen, oppgir 43 prosent at de vil gjøre omfattende grep: -23 prosent ser for seg å ta ut ubetalte korttidspermisjonsdager -15 prosent vil redusere arbeidstiden og jobbe deltid -12 prosent ser for seg å flytte sammen med mor eller far -9 prosent planlegger å førtidspensjonere seg -5 prosent ser for seg ubetalte langtidspermisjon Dette er blått lys! Tilliten til eldreomsorgen forvitrer og vi mister pårørende ut av arbeidslivet for både eldre og pårørende er utrygge på hjelpen som leveres! - sa generalsekretær Anita Vatland da dette ble tema i NRK Dagsnytt 18. Se og hør hele innslaget her i lenken under

Det høres fint ut når vi sier at pårørende er en ressurs og en bærebjelke. Og det er de. Men hvem er disse pårørende i eldreomsorgen? Svært ofte er det ektefeller, søsken, venner og naboer som selv er 75, 80 eller 90 år. De er ikke en ubrukt arbeidskraftreserve. De er selv gamle mennesker, med egne helseutfordringer, egne fall, egne diagnoser og egne bekymringer. Vi i Pårørendealliansen har kalt dem #pensjonistpårørende, en økende gruppe vi er bekymret for.

Ingfrid Eriksen stiller det helt riktige spørsmålet: Hvorfor måtte hun bli syk før systemet kunne hjelpe henne? Hun var ektefelle til en døende mann og mor til tre barn, to av dem mindreårige. Hun ble omsorgsperson, koordinator, nattevakt, praktisk hjelper og den trygge voksne for barn som gradvis mistet pappaen sin. Til slutt ble belastningen for stor. Hun ble syk. Og da kom sykmeldingen. Den var sikkert riktig, men det er systemet før sykmeldingen vi må snakke om. Les hele innlegget hos Dagsavisen

I regjeringens helsepersonellplan for fremtiden legges det til grunn at pårørendeinnsatsen skal være på samme nivå som i dag. Pårørendealliansen etterlyser likevel en plan for hvordan pårørende skal møtes når flere får behov for helsehjelp. – Vestre kommer nærmest med et løfte når han sier pårørende ikke skal behøve å gjøre mer, og det noterer vi oss. At økt omsorgsbehov ikke skal overføres til pårørende – det er en viktig erkjennelse, men det er også en setning som trenger praktiske konsekvenser. Det sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen til ABC Nyheter.

Nesten hver fjerde unge nordmann er pårørende, viser ny rapport. Da kjæresten til Marte Mjelde (27) ble dødssyk, kollapset hennes hverdag. Rapporten viser et alvorlig samfunnsproblem, mener generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen. – De har dårligere psykisk helse og de isolerer seg fra andre. Dette er en gruppe unge mennesker som blir for tidlig voksne, sier hun. - De er en gruppe unge som fort havner i risiko for utenforskap. Les hele saken på NRK sine nettsider

Kommuneoverleger etterlyser mer ansvar fra eldre og pårørende. Pårørende frykter økt press på familier. – Dette oppleves som et klart forsøk på å skyve ansvaret over på familien. Det sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen. Vatland og pårørendegruppa mener mange familier allerede står i en veldig tøff hverdag. De mener et slikt krav om økt egeninnsats fra eldre og nettverk bare skaper mer bekymringer for framtiden. – Et slikt utspill skaper unødvendig frykt og press på de pårørende, sier Vatland.

Marte og Albert ble kjærester som tenåringer. Men livet tok en annen vending da han fikk kreft og hun ble hans omsorgsperson

Et regjeringsoppnevnt utvalg vil utvide lønnede permisjonsrettigheter for pårørende. Det er så krevende å løse fremtidens behov i kommunene at man i Norge bør ha et felles samfunnsoppdrag som skal sikre velferd med mindre ressurser, skriver det regjeringsoppnevnte innovasjons- og samskapingsutvalget. Generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen er glad for at også dette utvalget anerkjenner pårørendes innsats og ønsker å gi dem mer enn bare en klapp på skulderen. – Her pekes det på konkrete løsninger, ikke bare prat. Det blir stadig tydeligere hvor viktig pårørendes innsats er, og hvor nødvendig det er med tiltak som gjør det mulig for yrkesaktive pårørende å stå i jobb samtidig som de yter nødvendig omsorg, sier Vatland.