Helsepolitisk barometer 2026: 80 prosent forventer hjelp – men bare 35 prosent har tillit til at de får det
80 prosent forventer at deres pårørende får den hjelpen de trenger, uten at familien må gjøre mer. Likevel har bare 35 prosent tillit til at de selv vil få hjelpen de trenger fra det offentlige hvis de blir eldre og pleietrengende.
Dette viser en stor undersøkelse som Kantar har utført i befolkningen for Pårørendealliansen og en rekke andre organisasjoner.
Stort gap mellom forventninger og tillit
Tallene viser et tydelig gap mellom hva folk forventer av velferdsstaten, og hva de faktisk tror de kommer til å få.
Generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen mener undersøkelsen peker på flere viktige dilemmaer – politiske, praktiske og menneskelige.
– Dette treffer midt i spørsmålet om hvilken velferdsstat vi skal ha i framtiden.
Tillit er velferdsstatens valuta
Vatland mener gapet mellom forventning og tillit viser et alvorlig problem.
– Hvordan skal myndighetene få folk med på omstilling og prioritering, når mange allerede tviler på at de vil få hjelpen de trenger? Og hva skjer med tilliten til systemet når avstanden mellom det folk forventer og det de tror de får, blir så stor?
Hun peker på at vi i mange år har fått høre at Norge har en av verdens beste helsetjenester. Nå er budskapet oftere at folk må forvente mindre.
Har sett synkende tillit før
- Nasjonal pårørendeundersøkelse 2023 handlet om pårørende til eldre. Den viste at de som ser eldreomsorgen på avstand, kan fortsatt tro på løftene om hjelp og omsorg den dagen det trengs. De som møter den tett på, ser hvor mye som faller på familien eller den eldre selv. De ser gapet mellom det man tror skal finnes, og det som faktisk finnes.De erfarer sannhetens øyeblikk og at de ikke får den hjelp og omsorg de trodde de fikk:
– Derfor spurte vi befolkningen:
Hva forventer du, og har du tro på at du faktisk vil få det?
Vatland mener dette viser en tydelig spenning.
– Politikerne har lenge sagt at folk må ta større ansvar for eget liv og egen alderdom. Samtidig har vi hatt en grunnleggende trygghet om at hjelpen skal være der når vi trenger den. Nå ser det ut til at mange ikke lenger stoler på det. Det kan få store konsekvenser.
Kan føre til todeling av tjenester
Vatland tror utviklingen kan føre til at flere prøver å sikre seg på egen hånd.
– Flere vil kjøpe private tjenester og bruke private nettverk. De som har mulighet, vil i større grad lene seg på familien.
Når familien blir sikkerhetsnettet, får forskjellene mellom folk større betydning.
Noen familier har tid, penger og nettverk til å kompensere for manglende tjenester. Andre har ikke det.
– Det kan føre til større forskjeller, både mellom eldre og mellom pårørende, sier Vatland.
Når familien må ta mer ansvar
Hun peker også på at når systemet ikke strekker til, er det ofte familien som tar belastningen – for dem som har familie å lene seg på.
– Jeg håper fortsatt at pårørende skal være frivillige medspillere. Men når tilliten til tjenestene blir lavere, kan frivillig omsorg lettere oppleves som en plikt.
Vatland frykter at pårørende i større grad blir uformelle tjenesteytere – uten rettigheter, uten kompensasjon og uten reell valgfrihet.
Ber politikerne være ærlige
Vatland mener politikerne må tørre å ta en ærlig diskusjon.
– Det er politisk vanskelig å si høyt at framtidens omsorgstjenester kanskje blir mindre enn folk forventer. Men alternativet er å opprettholde løfter som ikke kan innfris. Det vil svekke tilliten enda mer.
Hun mener undersøkelsen må tas på alvor.
– Folk forventer fortsatt trygghet gjennom fellesskapet, men mange tviler på at den faktisk vil være der i framtiden. Tillit har vært noe av det viktigste vi har i den norske velferdsstaten. Hvis den svekkes, og flere begynner å tenke at man må klare seg selv, mister vi også noe grunnleggende i den norske modellen.
Vi skrev en kommentar om funnene som ble publisert i Altinget.no