Hva om kvinnene går ut av arbeidslivet igjen?

Men hva nå, om de fremover går ut av arbeidslivet - og tilbake til som mors kjøkkenbenk?
Vi kan ikke be alle jobbe mer og lenger og samtidig forvente mer omsorg fra familiene.
DN viser forskere fra Core og Fafo at Norges fastlands-bnp kunne vært 100 milliarder kroner høyere om kvinner jobbet like mange timer som menn. Hvor mye av dette skyldes ulønnet omsorg for nærstående? Og kan det øke fremover dersom offentlige tjenester ikke strekker til?
Barnehager, sykehjem og omsorgstjenester gjorde det mulig å kombinere arbeid og familieliv. Nå skal flere eldre og syke bo hjemme, mens kommunene mangler folk til oppgavene.
Omsorgsbehovene forsvinner ikke. De flyttes. Dersom den formelle omsorgen svikter, må familien ofte kompensere. Og fortsatt er det oftest kvinnene som gjør det.
I rapporten om pårørendeinnsats i Norge er pårørendes reduserte arbeidsinnsats beregnet til 16.000 årsverk årlig. Ny forskning fra instituttet Nova ved Oslomet tyder på at mange fremover vurderer å redusere jobben for å hjelpe sine eldre.
Da er arbeidslinjen og helsepolitikken på kollisjonskurs. Vi kan ikke be alle jobbe mer og lenger og samtidig forvente mer omsorg fra familiene. Ikke alle kan løse tidsklemma med hjemmekontor.
Arbeidslivets parter må på banen for å få løsninger for ansatte og arbeidsplassene. Men først av alt må offentlige omsorgstjenester være tilstrekkelige så folk kan jobbe. Ellers vil særlig kvinnene ta regningen for det
Man etterspør hvordan kvinner kan jobbe mer og skape større verdier. Men vi kan ikke regne på potensialet for økt yrkesdeltagelse uten å ta med omsorgsarbeidet som allerede gjøres, og som fremover kan komme til å kreve enda mer.
Anita Vatland, generalsekretær
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 6.11.26