Hopp til hovedinnhold

Pårørendealliansen

Pårørendeavtalen er klar - nå må kommunene ta den i bruk

Infographic in Norwegian comparing tasks a caregiver can do versus tasks delegated to home care services. Left column lists shopping, booking hairdresser appointments, and practical home maintenance. Right column lists transport, accompanying to doctor visits, and accompanying to dentist visits.
Hvordan har jeg brukt pårørendeavtalen - praktisk gjennomgang ved fagsjef Anne-Grethe Terjesen

Pårørendealliansen og Helsedirektoratet samlet organisasjoner og fagmiljøer til seminar om pårørendeavtalen 10. november. Målet var å gjøre verktøyet bedre kjent og bidra til at flere pårørende får et tryggere og mer forutsigbart samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Nå må avtalen tas i bruk i kommunene!

(Nederst i saken finnes opptak av seminaret til bruk for læring )

Pårørendeavtalen ble lansert av Helsedirektoratet i 2024, etter mange års arbeid for å sikre bedre samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene.

Den 10. november arrangerte Pårørendealliansen og Helsedirektoratet et felles fagseminar på Nationaltheatret konferansesenter i Oslo, med tittelen «Pårørendeavtale – fra nasjonal satsning til handling».

Seminaret samlet representanter fra organisasjoner og fagmiljøer for å styrke kunnskapen om avtalen, hvordan den kan brukes, og hva som skal til for at den blir en naturlig del av tjenestenes samarbeid med pårørende.

Et behov vi har kjent til i over 15 år

Behovet for tydeligere avtaler mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene er langt fra nytt. Under seminaret viste Anne-Grethe Terjesen, fagsjef i Pårørendealliansen, en historisk gjennomgang hvordan arbeidet har utviklet seg fra en idé til en nasjonal satsing.

Allerede i 2011 ble det i offentlige utredninger foreslått omsorgsavtaler og pårørendekontrakter for å avklare ansvar, forventninger og nødvendig støtte.

Siden har behovet blitt løftet gjennom nasjonale veiledere, regjeringens pårørendestrategi og gjentatte undersøkelser av pårørendes erfaringer.

Pårørendealliansen har over mange år arbeidet politisk for at pårørende skal få en tydeligere plass i samarbeidet med tjenestene, og at deres egne behov og grenser skal bli tatt på alvor.

Men kunnskapen har ikke alltid ført til endringer i praksis.

I den nasjonale pårørendeundersøkelsen fra 2021/2022 oppga bare én av fem av de spurte at de hadde opplevd kartlegging eller samtale om egen omsorgsinnsats. Åtte av ti oppga at de ikke ble spurt om hva som var viktig for dem.

Dette er noe av bakgrunnen for at Pårørendealliansen har arbeidet for en mer systematisk tilnærming til pårørendesamarbeid.

A speaker presents at a podium beside a moderator in front of seated conference attendees beneath two large projection screens.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng fra Helse og omsorgsdepartementet innledet med hvorfor pårørendeavtalen er viktig for regjeringen Foto: Ellen J.Jarli

Pårørendeavtalen skal ikke bety mer arbeid for pårørende

Pårørendeavtalen er et samtaleverktøy som skal bidra til en strukturert dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene.

Avtalen skal blant annet avklare hvem som gjør hva, hvordan informasjon skal utveksles, hvem pårørende kan kontakte, og hvordan samarbeidet skal følges opp.

Like viktig er det å få frem hva pårørende selv ønsker, kan og har kapasitet til å bidra med.

"Målet er ikke at pårørende skal gjøre mer, men at de skal bli sett, hørt og få et mer forutsigbart samarbeid med tjenestene.

Mange pårørende har allerede omfattende omsorgsoppgaver, og flere bruker mye tid på å koordinere tjenester og følge opp sine nærmeste.

Da er det avgjørende at forventningene avklares, og at pårørendes egne behov, arbeidssituasjon, helse og grenser blir en del av samtalen.

Pårørendeavtalen gir ikke nye juridiske rettigheter og erstatter heller ikke tjenestevedtak eller individuell plan. Den skal bidra til bedre samarbeid innenfor de rettighetene og pliktene som allerede gjelder.

A man and a woman speaking behind high tables on a stage in front of an audience.
Senorrådgiver Marius Sjømæling fra Helsedirektoratet og fagsjef Anne-Grethe Terjesen hadde utdypende innlegg om pårørendeavtalen under seminaret Foto: Ellen J.Jarli

Under fem prosent av kommunene omtaler avtalen

Marius Sjømæling, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, presenterte direktoratets arbeid med pårørendeavtalen og status to år etter lanseringen.

Det er stor interesse for bedre pårørendesamarbeid, og flere kommuner etterspør veiledning og praktiske eksempler. Samtidig viser Helsedirektoratets foreløpige kartlegging at under fem prosent av kommunene omtaler pårørendeavtalen på sine nettsider.

Kartleggingen viser også store forskjeller mellom kommunene. Mange har generelle mål for pårørendearbeidet, men færre har beskrevet hvordan samarbeidet skal gjennomføres og følges opp i praksis.

Dette viser at det fortsatt er et stykke igjen før pårørendeavtalen er blitt et kjent og systematisk brukt verktøy.

Helsedirektoratet har i 2026 oppdatert avtalen og tilhørende veiledningsmateriell og arbeider videre med opplæring, informasjonsarbeid og støtte til kommunene.

Fra gode intensjoner til konkret samarbeid

Et sentralt spørsmål på seminaret var hvordan pårørendeavtalen kan fungere i praksis.

Ellen Richter Eriksen, daglig leder ved PIO – Pårørendesenteret i Oslo, og Anne-Grethe Terjesen fra Pårørendealliansen belyste hvordan avtalen kan brukes til å skape bedre dialog om oppgaver, ansvar og forventninger.

Gjennom et praktisk eksempel ble det vist hvordan en pårørende kan bidra med enkelte oppgaver, samtidig som andre oppgaver må organiseres av tjenestene.

Avtalen kan også bidra til å avklare hvordan kontakten skal foregå, hvilke beskjeder som haster, og når samarbeidet skal vurderes på nytt.

PIO-senteret trakk frem betydningen av å gjøre avtalen kjent, hjelpe pårørende med å forberede samtaler og støtte dem i å formulere både behov, ønsker og egne grenser.

Men ansvaret for å tilby, bruke og følge opp avtalen må ligge hos tjenestene.

Nå må pårørende merke forskjellen

Etter over 15 år med utredninger, utviklingsarbeid og politisk oppfølging har vi nå et konkret verktøy som kan bidra til bedre samarbeid. Men et verktøy har liten verdi dersom det ikke blir brukt.

For at pårørendeavtalen skal fungere etter hensikten, må ledelsen i kommunene forankre arbeidet, ansatte få nødvendig opplæring og tid til samtaler, og avtalen bli en naturlig del av tjenestenes rutiner.

Pårørendealliansen vil fortsette arbeidet med å gjøre avtalen kjent gjennom sine medlemsorganisasjoner og oppfordrer organisasjonene til å informere pårørende om muligheten, hjelpe dem med å forberede samtaler og etterspørre bruk av avtalen i kommunene.

Det er viktigere enn noen gang. Vi blir flere eldre, flere trenger omfattende tjenester, og stadig mer helse- og omsorgshjelp foregår hjemme. Da trenger både pårørende og tjenester bedre samarbeid, tydeligere forventninger og forutsigbarhet.

Pårørendeavtalen er ikke målet i seg selv.

Målet er at pårørende skal oppleve bedre samarbeid, bli anerkjent som viktige samarbeidspartnere og samtidig få ivaretatt sine egne behov.

Nå må den nasjonale satsingen føre til konkrete forbedringer i hverdagen.

Vårt råd til deg som skal samarbeide med tjenestene - be om en samtale for å diskutere pårørendeavtale og hva den kan bety for deg/dere

Lær mer om pårørendeavtalen her

Tekst: Anita Vatland

Nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev og få de viktigste nyhetene og oppdateringene i din innboks

Følg oss i sosiale medier!